mandag 21. januar 2019

Spennende

Nå har jeg, i løpet av de siste dagene, laget to arrangementer til nasjonalsangen. Og det er litt fint, synes jeg, for utlendingene kjenner jo ikke alle til den, og når jeg har oversatt tre vers av teksten til Engelsk, så er det litt greit at en kan lese og høre samtidig. Som man vel husker, er oversettelsen på "Twelve apostles" her. Der finner en nå arrangementene.

Og hvorfor har jeg laget to, kan en spørre seg om. Er det fordi jeg er schizofren? Det mener de nok i Bergen, at jeg er helt psycho og har gjort det fordi jeg på død og liv må ha en motsetning. Men det er nok ikke riktig, tror jeg. Det er nok heller fordi jeg ikke klarte å la være.

.·: :·.

Til Prinsessen på 15-års dagen

Vår kjære Prinsesse, for måte og presse, må dagen bli artig, et minne med fart i! Må all Askeladden og krigsskolekadd'n ditt hjerte fortvile og i det få hvile!

"Nasjonalsangen" by Vaccinius
.·: :·.

lørdag 19. januar 2019

Ekte

Verdt å huske fra Krigsskolen, er kanskje Øverjordets påstand da han sjekket pussen av AG-3 geværer i første avdeling, da han sa at "Her er to typer puss. Og det er eelendig puss. Og itjnokka puss.." Og, vi trodde vi var befal blitt, liksom ... Og videre, bildet av meg i kullboka fra transportkurset i Vatneleiren, hvor vi fikk vite karakterene fra rettslære eksamen. Jeg var litt fornøyd.

.·: :·.

fredag 18. januar 2019

Jeg har prøvd - kanskje blitt prøvd

I 1997-98 kontaktet jeg Politiet, ved personlig oppmøte, og ved brev, og også senere, og i 1997, eller var det i 1998, ringte jeg på døra hos en kvinnelig politiker, en statsråd, for å diskutere min situasjon. Jeg ble avvist. Akkurat den dagen var litt spesiell, forresten. Jeg gikk på formiddagen til Lillomarka, og la meg ned, utslitt, ikke langt opp for bekken, i lynget. Jeg tenkte det var litt vågalt, i det jeg visste det var huggorm der, men sola skinte, det var sommer, og jeg følte for hvile. Jeg sovnet i lynget, og da jeg våknet, bestemte jeg meg for å kontakte denne politikeren. Da jeg gikk ned til stien, igjen, langs stien som gikk opp, kom jeg over en huggorm. En svær en. Den gikk over stien og ned mot bekkeleiet. På kanten av stien reiste den seg. Det var et prektig skue. Jeg passerte den, for det kunne jeg, med noen meters mellomrom, for stien opp fra stien er ganske bred, og så snudde jeg meg for å nyte synet. Huggormen vendte seg aldri mot meg. Den sto reist mot skogen til venstre, fra meg, mot fallet ned. Og det var litt skremmende, og det var litt vakkert, og jeg hadde respekt for dyret. Jeg sto ikke veldig lenge og så på det, men gikk fort tilbake til Kjelsås, hvor jeg hadde parkert bilen, og så kjørte jeg til denne politikeren. Og jeg tenker at det er noe med det.

.·: :·.

onsdag 16. januar 2019

Det bør ikke være så vanskelig

Jeg tenker, at jeg ikke er så veldig komplisert. Og, jeg tenker at spenning er en svært uheldig situasjon å være i, på sikt. Jeg tenker at spenning kan oppstå, men da bør spenningen løses. Og jeg tenker, at i bunn og grunn er vi uvenner med russerne. Eller vi er venner med russerne. Og, jeg tenker, at det faktum at delelinjen i Barentshavet ble løst, er en invitt fra russerne. Og, jeg tenker at russere er fint folk. Og, at vi skal være gode venner. Og, at vi skal ha jernbane fra Narvik og nordover, ikke minst for å vise russerne at vi bryr oss.

.·: :·.

Det med grunnlov

Det går ikke an å være «grunnlovskonservativ». En grunnlov er et gitt utgangspunkt som en ikke kan forholde seg til på vis som er i strid med hverandre. Grunnlovens bestemmelser er absolutte. Der kan gjøres endringer i grunnloven om slike ansees nødvendige for å vekke eller for å klargjøre, i lys av senere språkbruk, og det er et spørsmål om bestemmelser som ansees for å være tidsbetingede kan endres, men grunnloven er nasjonens kjærlighet, formulert, og står fast.

Den bestemmelse jeg tenker på i den norske Grunnlov som man kanskje kan gå god for endringen av, er bestemmelsene om at jøder ikke har adgang til riket. Denne bestemmelsen er senere tatt vekk. Vi må imidlertid erkjenne at grunnlovsfedrene kjente seg i ett med hverandre, som nordmenn, som ett slag i verden, og slik som en ætt, nærmest, eller hjord for Kristus, og en jøde er altså sånn at han er sitt folk, som er det jødiske. Senere har man kanskje kommet dit at jødedom er blitt ansett for å være en religion, altså en trosretning. Og, om så er, kan man forstå grunnlovsendringen.

Grunnloven er hva et folk er, rettslig sett. Der kan ikke gjøres bestemmelser som er i strid med eldre bestemmelser uten at grunnloven oppheves. Det kan, selvsagt, heller ikke gjøres bestemmelser i materiell lov som er i strid med tidligere bestemmelser, da materiell lov er betinget av grunnloven.

Enten har vi en grunnlov, eller vi har ikke en grunnlov. Spørsmålet er om det er gitt at vi kan unnlate å ha en grunnlov. Og spørsmålet er relativt til kvinnens stilling i tiden vi er på vei inn i. Jeg antar, imidlertid, at der er jurister som er klare på sine meninger om dette.

.·: :·.