søndag 23. juni 2019

Fjellet

Om ikke man er sånn så der
at barna faktisk har en kjær,
et tilfelle er hva man er
av hva de synes er begjær.

Og, barn er veldig flinke til
å vite hva man kan og vil.
Og, er man ikke god og snill
er barnets fred et skuespill.

Ved barnets fred er voksne gitt
å være hva de så er blitt.
For, barnet tenker, at om litt
er fjellet gjort, som berg er sitt.

Og, berg er glatte, eller så
at redning på det er å få.
Og, stein vil fra det berget gå.
Og, stein er store, eller små.

En liten stein, som har å gi
hva meningsløshet har å si,
er livsfarlig, selv skoen i.
Jo større stein, dess mere fri.

Og, fjellet, som enhver er av,
som småstein ender i et kav.
Det skiller ut den stein som lav.
Og berget i det store hav.

Så, om av barnet dømt til smått
å være, har en passet fått.
For, ut fra fjellet har en gått.
Men, en er morsom, eller fjott.

Imidlertid er marmor slik
at den på hellighet er rik.
Av hellighet å være flik
er ikke dumt, og ikke svik.

Sånn tenker barnet, mener jeg,
og ser på deg, og dømmer deg.
Og, barn er ett, som barnet meg.
Og småstein bare tar på veg.

.·: :·.

lørdag 22. juni 2019

Naturvitenskap og ånd

Man har, innenfor naturvitenskap, et poeng om man hevder at kroppen må være bra for at sinnet skal være bra. Det bestandige kan en jo ikke komme bort fra, hvor mye en enn drømmer. En sunn sjel i et sunt legeme er hva vi ønsker, og om legemet er sykt, er det klart at en fort blir forpint, og da bærer det en tenker og det en gjør preg av det. Og det er helt på det rene at om en ikke selv spiller et instrument, så kan en ikke lage musikk. Og, om en tenker at den første potet egentlig var en stein, så er en ikke akkurat vis. Der er lover og regler, liksom, og grenser for hva en kan tillate seg av tøv. Rundt 1600 presterte for eksempel Galileo Galilei å si at jorda var rund. Han ble truet med henrettelse og måtte ta tilbake påstanden. Og sånn er det. Hei, sveis. Saken er at man innen vitenskapen tenker utvikling, fra et utgangspunkt, hvor man står i en omstendighet man stadig blir mer og fri fra. Hva man blir fri fra er gitt ved denne omstendigheten. Og, om en tenker så, er der ikke rom for innskytelser. Vanvittige tanker. Og, kanskje den steinen som ble den første potet var i virksomhet slik, at der var en slags vilje. En biologisk betinget kraft som gjorde at steinen ikke bare var gjenstand for omgivelsene, men løste seg ved å samle seg. Jeg vet ikke hva mineral er, og jeg har lest, mener jeg, at steiner er mineraler. Men hva om sånne mineraler plutselig begynte å drive framover? Det er en morsom tanke. For, potet ligner på stein. Og der er røde, og der er grønne, poteter. Og, om legemet er sykt, og avfeldig, og gjenstand, bare, for påvirkning; hva om en møtte sin Frelser? Hva om steinen som ble den første potet i jorda fikk en slags organisk imøtekomming? All jord, og dermed all vekst, er jo av stein som har smuldret opp.

.·: :·.

Evnen til å ordne

Emile Durkheim skrev i 1897 en bok om selvmordstyper. Han skrev at der var fire, nemlig det egoistiske, det anomiske, det fatalistiske og det altruistiske. Det er lett å sette de fire typene inn i den modell jeg har tegnet på "The Prime Idea", hvor jeg har kalt de fire realitetene autogen, endogen, eksogen og ekstragen. Durkheim skrev at hvordan samfunnet er spiller en betydelig rolle for individet som tar sitt liv. Ved denne boka ble Durkheim en av fedrene i sosiologien. Han skrev også andre avhandlinger. Men selv om han begrepsfestet, og slik ordnet, samfunn, så var det ikke slik at Durkheim gikk rundt og sa at "du er sånn" og "du er sånn" til steder og byer. Durkheim løste denne sosiologiens plage ved å formulere at ethvert samfunn til ethvert tidspunkt har én bestemt selvmordstilbøyelighet. Og, vil jeg tro, at selv om Durkheim nyttet statistikk til å underbygge teorien sin, hva han var den første, eller blant de første, til å gjøre, så var det vel sånn at han i møtet med ordføreren sa: "Kan det være sånn?"

.·: :·.

Denne trangen til å beherske

Det er oftest ikke morsomt når ting utarter, altså, når dette "det", hva det enn er, utarter, og det er fordi man da ikke har kontroll på fenomenet, som gjerne spiller en rolle, ved sin betydning, da det er en ting. Men, mennesker som er litt ville og gale kan være veldig morsomme. Om enn det er forskjell på folk. "Vinden blåser hvor den vil, og en vet ikke hvor den kommer fra, eller hvor den fører hen," mener jeg Jesus sa. Og det å lage tilfeller av mennesker, altså ting, er ikke hyggelig, for da får individet i oppgave å svare, og blir skyldig dette overgripende ved å skulle være på et bestemt vis. Det kan ikke være vitenskapens oppgave å lage lakeier. Tvert om, mener jeg Jesus sa, er det så at "den største blant dere er alles tjener." Og, om vitenskapsfolk så lager regler og normer for hva en tjener er og gjør, hva gjør de da?

.·: :·.

Vitenskap

Ordtak er morsomme. "Det ligg ein Stein fyre kva Manns Dyrr," heter det, og akkurat det Ordtaket skal Ivar Aasen ha fått med seg i Trondheim. Det er vel fire grunner, kan være, til at en mann har en stein foran døra si. En grunn, kan være at mannen vil vise styrke, ved å vise hva han er i stand til å bære, eller å håndtere. En annen grunn, kan være at steinen uttrykker noe morsomt, jevnfør uttrykket "steinansikt". En tredje grunn, kan være at steinen er veldig fin. Jeg tenker meg at det var sånn overalt i verden, før pengevesenet, at fin stein var byttemiddel. Og, en stor, fin stein, på en eller annen måte, er jo noe å glede seg over. En fjerde grunn kan være at stein er ulik annen stein ved å være typer av stein. Vitenskapen har formodentligvis kommet langt, og kanskje helt i mål, hva gjelder å typologisere stein. Men, også være fedre visste vel forskjell på kalkstein og gråstein (dithen har jeg faktisk kommet selv, om enn jeg ikke har peiling på hva gråstein er). Og, typer er som ætter. Eller konstitusjoner. Eller vis. Det er noe med det, kan være. Og, når en ser en stein foran en manns dør, kan en tenke sitt. Men røpe hva en tenker, sånn uten videre, bør man jo ikke. Der er gode grunner til det. Kanskje steinen var forlovelsespresang fra kona. Eller stedet der en fant steinen var der en brakk foten.

"Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham [ Gud ] ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd."
(Romerbrevet, 3:20)

.·: :·.

Leiren i skogen sørvest på Kattem

Jeg var i går kveld innom det speider lignende området som ligger sørøst for svingen mellom Lisbeth Nypans vei og Tunnelveien på Kattem. Der var etterlatenskaper på stedet som syntes som å være gitt en symbolsk betydning, og i lys av hva jeg nettopp har hørt, at en mann har dødd i skogen sørøst på Kattem, og i lys av de funn jeg har gjort i skogen, og som jeg har redegjort for på internett, mener jeg at kriminaletterforskere bør gå igjennom området og sikre spor, før noen rydder, om der har foregått noe kriminelt. Jeg er, dog, ikke informert om at noe kriminelt har funnet sted.

Leirområdet, eller aktivitetsområdet, er ganske gammelt. Jeg kan huske at jeg var to turer, mener jeg det var, innom området ikke lenge etter at jeg flyttet til Kattem, og jeg flyttet til Kattem i 2006. Området ser imidlertid annerledes ut enn hva jeg kan huske. Jeg kan ikke huske omfanget av arbeider, jeg kan ikke huske at området var så åpent, jeg kan ikke huske at der er mange store steiner på området, som noen må ha kjørt dit med traktor, og jeg kan ikke huske veien, og den asfalterte stien, som går fra svingen på veien og ned mot Kattemskogen. Således må jeg ha vært hypnotisert de to gangene jeg tidligere har vært der, og også de mange gangene jeg har passert området ved å gå langs veien.

Jeg fjernet, i går, hva jeg fant av søppel i smått, sånn som små isoporbiter, sneiper, rester av nylon tau fra en av installasjonene, og godteri-papir. Jeg fjernet også ren søppel jeg så som lå langs veien sørover, øst for området.

Området er morsomt. For en befalingsmann vekker det minner, og arbeidet som er gjort er grundig og kjærlig gjort. Jeg mener området lå brakk de to gangene jeg tidligere var der, og så også i går.

Hva som er å si, om aktivitetsområdet, etter mitt skjønn, er at det er en simpel installasjon, og at det fordrer ledelse om barn skal ville leke der.

.·: :·.

fredag 21. juni 2019

Til å undres over

Jeg har en korg med Amerikansk elvestein stående på gårdsplassen, kjøpt på Plantasjen, som jeg synes det er underlig at er å få kjøpt til en rimelig pris i en Norsk butikk. Jeg mener, dette må være sjelden vare. Jeg håper unger som titter innom finner det betimelig å plukke en stein med seg. Hva jeg tenker, er at denne steinen selvsagt er hvit fordi den i mange år har ligget i vann, og er ført av vann, altså ferskt vann, uten forurensning, og at den har et utgangspunkt som gjør den disponert til fort hvit å bli. Noe av denne steinen er nærmest marmor. Og, jeg tenker at der er mye rart å finne, rundt om i verden. Selv stein kan bli blikkfang. Og, det er noe med det. At vi faktisk ikke er like, tenker jeg. I vitenskapen vil en gjerne lage lover og tilfeller. Men, selv for vitenskapen er det så at det ikke er å komme bort fra, at Amerikansk ikke er Norsk.

.·: :·.