tirsdag 19. november 2019

Hva jeg vil

Jeg imøteser et rettsoppgjør. Slik rettsoppgjør kan ikke finne sted om ikke man i Politiet, og også i Forsvaret, gjør jobben sin. Slikt rettsoppgjør innebærer at individer, herunder myndighetspersoner i Politiet, i Forsvaret, og i statsforvaltningen ellers, og også individer i landets ledelse, arresteres, og tiltales for folkemord.

.·: :·.

Disse for jævlige

Jeg vet ikke hvem de er, jeg vet ikke hva de er, jeg vet ikke hvor de er, og jeg vet ikke når de er. Jeg vet heller ikke hvorledes de er. Men, jeg vet hvordan de er. Der er mennesker uten tro, uten håp, og uten kjærlighet. De har spottet den Hellige Ånd. Og hva eneste de er opptatte av er å pine, ved å påføre smerte. Igjen er jeg utsatt for et høydepunkt, i så måte, med voldsomme smerter i fot, skulder, og hode, og med inntrengning i leiligheten min, plassering av ting i leiligheten min, og forsøk på å manipulere meg, som hypnotisert, ved å sette meg ut. I tillegg er der en mengde hørselsinntrykk og synsinntrykk som produseres for å gjøre meg utrygg. Sånn er det. Gud dømmer. Gud dømmer både over hva disse menneskene gjør, og over et hvert individ som tillater at så skjer, hva som finner sted.

.·: :·.

mandag 18. november 2019

Råd til en befalingsmann

Slå ut kommandoer. I felt foregår alt på ordre.

Slå ut observasjonsposter og framtropper. Da får styrken ikke hvile.

Ta innersvingen. Vær på stedet først, og sørg for at det ikke kan nyttes.

Vær tydelig. Og gi til kjenne hva du vil oppnå.

Husk at rekkevidde og valgmulighet er de to sentrale faktorer i en hver militær avdeling.

.·: :·.

Energi 2

Jeg tenker om energi, igjen. Og, igjen på salt, og igjen på kulde. Og, jeg kommer i hu dette uttrykket "på glattisen". Og spør meg; er det mulig at det kan lages til slik, at stoffer og maskiner lager kraft ved å søke likevekt?

Jeg er sikker på at havet, som jo er saltvann, er en formidabel ressurs. Og, jeg tenker meg at om, og når, saltet i havet blir utvunnet, så vil havet på sikt, etter flere hundre år, men likevel, bli stadig lysere, i den forstand at en etter hvert faktisk kan drikke sjøvann. Og, jeg mener det ikke vil ha noen særlig økologisk betydning. Kanskje vil en sånn endring være til det gode.

.·: :·.

søndag 17. november 2019

Energi

Jeg er litt bekymret for energi. På steder der lyset går er det jo ikke så nøye. Men, olje. Jeg tenker meg at det blir knapt når jorden "mener" at nok er nok, og at jorden selv trenger hva som er igjen, av olje. Og, hva skal en da finne på. Vindkraft er en stadig ressurs. Lyset fra sola gir fortsatt kraft. Men, disse kraftkildene er ikke så enkle å gjøre greie. Så, jeg tenker på dette ordet om at "i nøden spiser fanden fluer". Og, uttrykket vi har, om at "det tvinger seg fram". Gjelder det mennesker, er det helt idiotisk å tenke skaping, så der. Jeg mener, hvem orker å lage middag når en har vondt i hodet. Men, altså, energi. Og, hva jeg tenker er salt. Vi har voldsomme mengder salt. Når havvann går til himmels, blir saltet igjen, slik at vi har mye mer salt enn hva de hadde før i tiden. Og, havet er det samme i Trondheimsfjorden som det er i midten av Atlanterhavet. Som substans er salt rimelig dødt. Men salt har en enorm "evne". Og denne "evnen" er jo energi. Spørsmålet er bare, hvordan den kan utnyttes. Olje frigjøres ved en form for brann. Hva frigjør saltvann? Kulde? Hvordan er havet nordpå? Om folk ikke var så opptatte av å tilfredsstille forventningen til å være ondsinnede apekatter, kunne vi kanskje tenkt litt framover i tid.

.·: :·.

onsdag 13. november 2019

Omstendighet

Man må huske at de knuste og de hypnotiserte, som alle ivaretaes av Gud, selv har vært vanlige mennesker. Man må huske at Gud selv har vært vanlig menneske, og har følt begjæret ri kroppen, som seksuell apetitt da Han til den alder kom, og som lyst på livet da Han myndighet antok. Jesus Kristus var Gud i skikkelse av et menneske, ved Josef i den Hellige Ånd unnfanget i Jomfru Maria. Tilgivelse, og nåde, er ikke intelligente argumenter. Før Jesus var fedre, som gikk til Gud. Jeg skriver "må huske", og ikke "bør huske", som kongelige har tradisjon for å gjøre, og det mener jeg er på sin plass.

Nett nå, igjen, angriper Satan meg, med smerte gitt ved dette som er påtvunget meg av hjelpemidler. Og, jeg går øyeblikkelig til Gud, og føler Gud ivaretar, og da er der ingen regel, som gjøres gjeldende, om at vis av Satan øyeblikkelig må avlives, men det er unntaket av en regel som gjør seg gjeldende, nemlig den regel jeg gjerne lever etter, og som kan formuleres som at "la skje det som vil skje." Så kan en, tenker jeg, så gjøre noe med det. For, sånn armer og bein virksomhet blir sjelden bra. Brannslukking holder ikke, i lengden. "A sitting duck" er "easy target". Unntaket er, altså, fotfeste av Satan. Det bør, i de fleste fall, øyeblikkelig avlives, i vilt raseri, nådeløst, og uten reservasjon. Ovenfra, ikke aksepterende, og ved intellektuelt og instrumentelt iskaldt hat. Ikke brannslukking, men tilintegjørelse.

Man må skjønne at man ikke kan gjøre Gud, og Guds barn til slaver. Man må skjønne, at når Jesus til Peter sa, at man bør tilgi 70 ganger 7 ganger, så er det ikke sånn at Satan kan vinne på å tenke "vel, da kan jeg ..." Om man synder, bør man be om tilgivelse. Skjønner man hva ordet "be" betyr? Skjønner man hva begrepet "bot og bedring" innebærer? Skjønner man hva ordet "holdning" betyr? Og, skjønner man at det ikke går an å velge mellom å være vekst, altså plante, eller himmellegeme? Og, når man erkjenner at man er så dumme at man raser over noen gang å ha kommet til verden, skjønner man da at en viss selvironi er adelsmerke?

.·: :·.

På sikt

Dette uttrykket "på sikt" er litt spesielt. Vi kan nytte det når vi uttrykker hva vi vil oppnå, ved tro og håp. Men, det kan også gjøres motsatt av noe. Og, da tenker jeg ikke på det å være orientert om her og nå som motsatt av å være framtidsorientert, eller på sansing ("perception") som motsatt av intuisjon ("intuition"), men jeg tenker på hva jeg ga til kjenne overfor to vakre kvinner i byen, i går, nemlig at Max Weber, i sin avhandling om den protestantisk etikk og kapitalismens ånd, på tampen skrev at kristendommen var blitt som et jernbur. Og, påpekte jeg overfor de vakre kvinnene, da tenkte Weber "det betyr", altså, kristendommen er blitt et vis, og når en gjør som en gjør på det vis, så betyr det noe. Jernburet. Når jeg tenker på det, synes jeg å fornemme at det var sånn Weber tenkte, i det han skrev, generelt sett, og at hva det betyr (!), er at en bør være årvåken, og som årvåken er en vel idealistisk orientert til forskjell fra materialistisk orientert, og spørsmålet er om det ikke var Weber som laget begrepet "materialisme", og faktum er at han i klare ordelag fordømte fenomenet. Og, tenker jeg, i prinsippet kan jo en datamaskin programmeres til å komme fram til hva alt mulig betyr. Den må bare ha en masse informasjon. Og, i prinsippet kan en datamaskin da programmeres til å gjøre valg. Og gi skinn av å ha idé. Og, så er det hva som er motsatt, og som vi altså har en formening om hva er ved uttrykket "på sikt", mener jeg. For, innimellom skjer det noe, eller opplever en noe, en må fundere på. Og, da vil en fort komme til å tenke, at "når det er sånn, så vil jo ..." På sikt. Og, tenker en, kanskje, at da har jeg jo noe å legge til rette for, og til å se fram til. Og, tenker jeg, Gud i Himmelen. Det virker litt rart at der skal være et intellekt gitt ved Gud, si Faderen, som ordner opp, setter i stand, og tenker framover. Mer forstandig er det å tenke Faderen er den myndighet en selv antar, når en selv så gjør. Men, det går altså an å tenke seg at i prinsippet, gitt hva og hvem en hver er, kan en tenke seg tusenvis av år fram i tid når en tenker "når det er sånn, så vil jo ...". Og, Salomon lot skrive noe om visdommen. Blant annet lot han skrive at visdommen var ved Guds hånd, og den venstre, mener jeg det må være, ved det skaptes begynnelse. Og, livet blir jo ikke ved det skjebne. Mer presist er det som Søren Kierkegaard formulerte, at livet er som et skuespill. Som en er med i. Og, på sikt vil det jo komme noe utav det. En kommer til poenget. Og, i Himmelen er der nok en krønike, helt sikkert, over viktige begivenheter og viktige hendelser. Og, i Bibelen er jo noe skrevet om dette kalt Livets Bok.

Men, man kan drømme seg bort. Det er greit å vite hva som gjelder, og påse at lovverk, for eksempel, holdes i hevd.

.·: :·.

tirsdag 12. november 2019

Til barn og unge

Barn og unge vil kunne spørre seg om hvorfor jeg ikke går til Politiet, og i den forundringen er der flere mulige svar. Saken er, ser dere, at da marerittet begynte, i 1997, gikk jeg øyeblikkelig til Politiet, i Gammelbyen i Oslo, og jeg ble der presentert for en sivilkledt politimann som kalte seg "Svenskerud", og som sa til meg, "men, ingen kunne jo vite at du skulle hit i dag, Anders." Ikke sant. Og jeg har vært drevet til vanvidd, og blitt tvangsinnlagt ved psykiatrisk sykehus, nær tjue ganger. Og hver gang, med unntak av i 2007, da jeg oppsøkte Politiet i Kristiansand, har jeg anmeldt forholdet til Politiet. Og, jeg har hele tiden fortalt, i Psykiatrien, hva jeg har vært utsatt for. Og, jeg ble, i Psykiatrien, kjemisk lobotomert. Ikke sant. Til tross for hva jeg skapte.

.·: :·.

Den yndige damen

Kjære sognebarn! I dag ble det til at jeg tok turen til Vinmonopolet og kjøpte meg en liten flaske konjakk. Og, mens jeg sto der ved hyllene og fant hva jeg ønsket, kom jeg til å se den yndige damen som sto ved kassen, der hun akkurat da løste på håret, lot det falle, og bifalt det. Det skuet ble meg forunt. Og, da jeg sto ved kassen, og skulle betale, ble det til at jeg fortalte denne damen noe jeg hadde tenkt å fortelle mannen som ofte står der, da jeg tidligere har uttrykt noe om saken til ham, nemlig at jeg i går lærte noe, og det er at de maskinene som gjerne står på bussholdeplassene, og som leser kort, er ment for busskort. Og, det synes jeg er rart, sa jeg. Den yndige damen i kassa var hyggelig, og med på notene, og sånn | ", virkelig ... | i kroppsspråk og ord. Og, da ble det jo til at jeg måtte tygge drøv på hva som var skapt.

Og, kjære sognebarn, da ble det til at jeg måtte si til meg selv at der er jo ingen fasit på det å tygge drøv. Det er ikke sånn, at vitenskapen kan forklare hvordan en skal gjøre det, da det å tygge drøv da blir en måte en tenker på, og en hver måte vil jo lede fram til et bestemt resultat. Slik, at en kan ikke angi steg en går, og en kan ikke angi hva en skal bestille. Ikke sant. Den yndige damen på Vinmonopolet var kanskje sånn at hun ville ha meg til å tenke, på noe. Da hadde jeg vel bare to valg, der jeg sto med hånda i været og lekte med tanken på å plukke den konjakkflaska. Og, det ene valget var å mene at jeg var et fjols, som ville drikke brennevin. Og, det andre valget var at jeg var en yndighet selv, som fullt ut fortjente å kose meg med en flaske brennevin. Og, så sa jeg til den yndige damen at jeg nettopp hadde lært at den kortleserautomaten på busstasjonen var for busskort. Og, det må jo den stakkars, yndige damen lure på, hva jeg mente med det. Ble jeg militær lik, og angrep, og mente hun var kortleserautomat, kanskje? Hva var da busskort? En legitimasjon jeg måtte ha for at hun skulle kunne lese meg? Som jeg ikke hadde, dumme meg, da jeg forsøkte å nytte kredittkort på automaten? Hvor mislykket kan man bli, måtte jo den yndige damen tenke da.

Men, så er det så, at den yndige damen jo var lekker. Og, skjønnhet kommer, som man vet, innenfra. Og, vi har dette ordet av Jesus, som gjerne kalles den Gyldne Bibel, i Johannesevangeliet 3:16, og videre:

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud.»

Kjære sognebarn. Den yndige damen ordnet håret sitt. Og, hun gjorde det tilforlatelig, uten å vekke min oppmerksomhet først, og uten å gi lyd. Og, hun var yndig. Hun tenkte sikkert, takk Gud. Se meg nå. Og jeg, av alle, så. Og derpå ble det skapt noe, som ledet til at jeg tygget drøv, så å si. Og, tygger man drøv, er hva man kommer fram til Sønnen, om man har kjærligheten i seg. Og, drøvtyggingen kan ikke gjøres rutine av. Og, er man gris, sånn egentlig, så er man fæl. Ikke sant.

.·: :·.

mandag 11. november 2019

Mitt opphav

Det er rart med det, men, når man blir herskende, vil folk ville vite hva som gjelder. Det er legitimeringen til hva jeg i denne bloggposten skriver. Jeg har ikke bedt om å bli herskende. Men, likevel. Og saken er, ikke sant, at min eldste søster ble utrygg. Hun ble adoptert av min far, og min mor skilte seg fra min far fordi der var noe kjønnslig de to imellom som min mor ikke var fortrolig med. Overfor min mor begrunnet min far oppmerksomheten med at min eldste søster ikke var hans datter, egentlig. Og, jeg elsket min far. Men, mor tenkte videre, og var bekymret for min yngre søster. Og, det vonde eskalerte. Min far var en hedersmann. Jeg er viss på at alle som kjente ham vil gi ham denne betegnelsen. Min eldste søster vil, kanskje, likevel klandre ham. Ham om det. Faktum er, at etter at jeg og min yngste søster hadde levd i min stefars hus i flere år, takket min far min stefar for hvordan han hadde ivaretatt hans barn. Jeg stiller meg hundre prosent bak min far i så måte. Min stefar sørget hele tiden for at jeg var på det rene med at det var min far som var min far. Og, min mor hadde tanker om meg, som sin sønn. Og, i så måte, vet alle kvinner, er det gjerne dette med seksualitet det går på. Og min mor opptrådte nær hysterisk da min første kjæreste, som var Lilian, skulle overnatte hos oss en nyttårsaften. Og, jeg tenker meg at min stefar så mørkt, da. Så, da det ble et spørsmål om min yngre søster og seksualitet, så avgjorde han at hun fikk flytte fra hjemmet. Og vi laget et familieråd, det eneste noensinne. Og, på et tidspunkt sa han, "hva vil naboene si". Og, mener jeg, det var tankeløst av ham, for, jeg var atten år gammel. Men, tenker jeg, det utsagnet hadde brodd til min mor. Som, altså, hadde opptrådt nær hysterisk, på et tidspunkt. Problemet var at jeg hørte det, uten å vite. Og, sånn er det. Ikke sant. Man er ikke like, og uoverensstemmelser inntreffer. Min eldste søster får stå for hva hun sier om hva som var var, og hvordan det var. Til meg har hun sagt at hun ikke husker, da jeg spurte om konkret hvordan det var. Og, min yngre søster får huske hva hun huske vil. Men, sett bort fra alle småting, er det så at jeg elsket min far. Jeg elsket min mor. Og jeg elsket min stefar. Og min stefar gjorde det gjentatte ganger klart hvem det var som var min far.

.·: :·.