fredag 22. juni 2018

Merkelig å være

Det er nok sånn at som destillert og homogenisert er der ikke stor forskjell på melk fra ei ku som står i en skitten bås og ei ku som lever livets glade dager på beite. Sånn er det med framstilling av råvarer, at det er vanskelig å få anerkjennelse. Bøndene kunne imidlertid representere stedet sitt. Skal vi være ærlige, så er der ikke stor forskjell på en konjakk fra Cognac og en brandy fra Venezia. Cognac har, som Nidaros, imidlertid historie. Og stolthet, nedfelt i slott, samfunn, marker og kjellere. Og Cognac har som sted betydning for Frankrike. Spørsmålet er altså hva vi som folk er. Om vi er forent i en økonomisk interesse, bare, og ikke har betydning, egentlig, kommer nasjonen til kort overfor store, multinasjonale selskaper. Og sånn er det med steder, også. Om ikke Støren var kjent for sine wienerbrød, ville stedet sikkert blitt overtatt av Statoil.

.·: :·.

torsdag 21. juni 2018

Styrkende for kroppen

"Ta deg en banan," kan vi si. Jeg mener uttrykket oppsto i krigsgenerasjonen. De første bananbåtene kom til landet rundt 1950, vel. Jeg mener uttrykket før det var, "ta deg et glass melk". Og akkurat det uttrykket er litt artig i det den voksne ertes til å te seg som et barn. Uttrykket "ta deg en banan" mener jeg henspeiler en erkjennelse av at der er en verden utenfor Norge, samt en gøyal påpekning av bananens form, altså potensen. Og jeg mener uttrykket virkelig betydde noe for krigsgenerasjonen. Jeg mener, virkelig betydde noe.

De første bananbåtene gikk til Afrika. Men bananer er der jo overalt. De som bor sør i verden vil kanskje glede seg over at vi har tro på bananer. Melk er en hurtigvirkende styrkedrikk, og bananer et hurtigvirkende styrkegodteri.

.·: :·.

onsdag 20. juni 2018

Bønder

Jeg mener det er uheldig at bønder leverer korn, kjøtt og melk. Jeg erkjenner selvsagt at ordningen med husmenn, som en gang var, ikke var bra i mange tilfeller, men bøndene bygget Norge. Den sosiale posisjonen som bøndene en gang hadde i bygdene er i dag helt borte. Og de er blitt produsenter av livsnødvendigheter. Jeg mener bøndene skal få bedre betalte, jeg mener at det skal stilles strengere krav til dyrehold, jeg mener vi skal se opp til bønder, at ungene på barneskolen skal bli glade i bønder, at bønder på byen skal bli møtt med respekt, og at gårdsnavn skal bli merkevare. Og jeg mener, faktisk, at ordningen med odel ikke var så dum. Jeg mener sønnen er den som bærer ættens kjærlighet.

.·: :·.

Stortingsorden

Vi kunne tenke oss en ordning der stortingsrepresentantene gikk i gjennom en opplæringsperiode før de ble virkelige representanter. En elevperiode. Der de lærte seg å vise interesse, og å oppføre seg. Da ville det bli bra, på en måte. De kunne få opplæring i hvordan de skulle kommunisere med hverandre, og med stortingspresidenten, og de kunne få vite hva som lønner seg å si på talerstolen. Da ville det ikke bli så mye tull. Og så kunne de lage noen prøvelover først, for å se hvordan det er, og de lovene kunne evalueres, slik at de fikk feilretting. Og så kunne de få trening i å forholde seg til de militære og til politiet, som faktisk er den væpnede makt. Og så kunne de spise middag med høyesterettsdommerne, og bli enige med dem om hvordan de skulle formulere seg. Og så kunne de få impulser, fra Amerika, for eksempel, om hvordan det skulle gjøres. Og når elevperioden var ferdig kunne de få komme til NRK og bli grillet. Og de som overlevde grillingen kunne få en kontaktperson i NRK, og de som ikke overlevde kunne få to.

.·: :·.

tirsdag 19. juni 2018

Partiene bør avvikles

Saken er at lederne våre er problematiske. Vi får de lederne vi fortjener, heter det på norsk, men vi har jo ledere for at de skal styre oss. Og så lenge stortingspolitikerne vil ha galskap så blir det galskap. Det er jo fra Stortinget Regjeringen går, og det er Stortinget som vedtar lover, og lover regulerer. Jeg mener stortingsrepresentanter skal være nettopp det, og ikke partifolk. Jeg kunne tenkt meg representanter som var oppgave voksen, og som ikke bare var med. Og som vek plassene sine om de mente de ikke strakk til. Det er jo en oppgave, det å styre, og ikke en ære. Og den oppgaven å styre bør en ta alvorlig.

.·: :·.

onsdag 13. juni 2018

Far i Ånden

Jeg har en opplevelse av at der er rakkunger, som hevder at de har meg til far, men som ikke gjør Faderens vilje, og som vil holde meg utenfor alt de foretar seg. Man må skjønne at sånt avkom ikke er noe man vedkjenner seg. Barna mine er fortrolige med meg. De har alle vett til å lyde stemmen min, og hva jeg uttrykker skriftlig. Og de ser ikke på meg som en befalingsmann.

.·: :·.

Til å bli frustrert av

Vi hadde verdier i Norge. Våre fedre gjorde noen veldige bedrifter, og NSB, Telenor og Statoil var kanskje de største og mest lukrative. I dag er fortjenesten til Telenor og til Statoil ikke lenger norsk. Selskapene er solgte, og faktisk har det vært snakk om å selge NSB også. Det er rart. Og Norge har hatt en stor flåte. Skip seilte under norsk flagg, noe som gjorde at de sto under norsk jurisdiksjon, slik at norsk lov gjaldt på skipene, og slik at de representerte Norge i utlandet, og det ga penger i statskassen. I dag er der vel ikke mange rederier igjen som er norske. Hvordan det er med fisken vet jeg ikke. Ved kvotesystemet ble det jo konkurranse om ressursene, og båter slo seg sammen. Jeg tenker mange fiskere i dag tjener utenlandske interesser, og at tildelingen av kvoter er regulert. Da er fiskeriet ikke lenger i hendene på kongen, men i hendene på kapitalen. Hvordan det er med jordbruket vet vi alle. Bønder er blitt produsenter, og står under myndighet av multinasjonale selskaper som gir dem lønn for strevet. Men Norge var ikke bare bedrifter. Vi hadde ressurser. Skogen. Vannkraften. Språket. Svenskegrensa. Og mitt inntrykk er at man har sløst bort hele farsarven. Og jeg mener at man ikke kvitter seg med det som gjør en likvid.

.·: :·.