torsdag 31. mars 2022

Knust å være - forsiktig blitt

Innimellom så blir jeg så fryktelig redd.
Jeg blir redd for alt mulig, og ønsker meg pledd
som gir varme og ly og en tanke om vern.
All min herding er borte, som slått sund av jern.

Hva jeg hadde av mot har jeg mistet og tapt.
Alt jeg hadde som styrket er kraftløst og slapt.
Og jeg engstes ved hvert lille tegn på konflikt.
Uten middel for mål er jeg helt uten sikt.

Jeg kan ei lenger love, men love jeg vil
at jeg skal bli i Kristus, og høre Ham til.
For det nye navn Gud ga, på Gud, det er Au.
Henne henger jeg i som om det var med tau.

.·: :·.

fredag 25. mars 2022

Sånn er det

Det er sånn at et dikt som ei feires kan bli
ødelagt av en djevel som smerte vil gi.
Det er sånn at forlegger vil sikre at dikt
er bestandige uttrykk, og lykke på sikt.

Det er sånn at forlegger vil holde i hevd –
og sånn er det jo også med liv som er levd.
En bedrift har å vise hva ansatte gjør,
og å feire den særskilte er hva man bør.

Men om en skriver dikt og får alt ødelagt
av den djevel, skal en ikke være forsagt.
Det er evne som teller når Kristus gir dag.
Det er hjertet som gjelder og er til behag.

Det er den ting som gjelder, for gammelt og ungt:
Vi bør alle ha heldige utgangspunkt!
Det er dette som gjelder i livet vi gjør.
Overalt gjelder det at en må være før.

.·: :·.

mandag 21. mars 2022

De senere diktene mine

Jeg har nå sett nærmere på dikt jeg har skrevet de senere årene, det vil si fra våren 2019, og det er opplagt at jeg har vært psykotisk eller hypnotisert når jeg har skrevet dem, eller at de av Satan er blitt endret på. Diktene er meningsløse. Jeg har siden våren 2019 vært fryktelig redd. Jeg har opplevd en forferdelig inntrengning i leiligheten, med etterlating av blod- og fettflekker, og hårstrå, og jeg har opplevd at ting er blitt stjålet fra meg eller er blitt ødelagte. Jeg har opplevd å være hypnotisert og jeg har opplevd å være utsatt for stadige drapsforsøk, ved forgiftning, særlig. Jeg har hatt stadige smerter i kroppen og jeg har sovet i senga med klærne på siden våren 2019. Jeg har hatt de villeste fantasier om hva som har funnet sted rundt omkring i verden og det er sannsynlig at all angst jeg har hatt har gjort meg akutt psykotisk. Diktene tyder ihvertfall på det.

Nå begynner jeg å se hvor ille det er, hva som er. Jeg må se nøyere på diktsamlinger jeg har laget. Foreløpig har jeg sett på samlingen Funnet verdig på 122.trixnix.com, og den må jeg gjøre helt om. Og jeg har sett på dikt jeg har postet på Blogg.Prixnix.com, og det er ikke mange av de som er noe. Hvis det er omfattende hva jeg ser vil jeg ta ned alle diktsamlinger på Trixnix.

.·: :·.

søndag 13. mars 2022

Til økonomien

Blir alle byer like
er ikke mye fryd.
Og byen lager rike
ved hus og torg og lyd.

Da blir det til et lede
hva en er sammen i.
Og der er ingen glede.
Fra avmakt vil en fri.

.·: :·.

Kvinnen

Hun kan ei være far men kan være et sted
hvor det moro er og hvor det oser av fred.
Hun kan være en landsby, kan være en by,
men hun kan ikke føre som faret i gry.

Hun kan lede og glede som kvinne og mor.
Men hun kan ikke lede det bysbarn som for.
Kanskje tydelig er hva hun ikke kan bli.
Det er tydelig, faret, som vei og som sti.

.·: :·.

Se opp og fram

Se deg ikke tilbake ved nyårets kyst.
Det er ikke for skipet å bie ved bryst.
Det er ikke for sjelen å ende som tak.
Det er ikke å tro på, å spenne fast smak.

Tenk på sola som snudde. Tenk varme og vår.
Tenk på klærne du kaster når varme du får.
Tenk deg biter i minnet som tar deg avsted
og gå god for din framtid. Gjør ikke fortred.

.·: :·.

Sky smakløshet

Det å lyde en ordre ei fritar for straff.
Det ble slått fast i Nürnberg, ved dommer som traff
de som mente seg unnskyldte ved gitt beskjed
om å drepe og mishandle på fangers sted.

Det er ikke det samme hva mennesket er.
Det er ei en beslutning, det å være kjær.
Må man lære de barn å gi rom for all smak.
Smak er sjel. Og Vårherre vil i den ta tak.

.·: :·.

Avmakt

Jeg tusler, som så ofte før,
til Polet, som seg hør og bør,
for der å finne helsebot
og noe trøst for alt imot.

Jeg går med veldig tunge skritt
på vei tilbake, eslet blitt.
Og tenker, det er unnagjort.
Fra dette vil jeg komme bort!

.·: :·.

Solveig lo

Jeg var fryktelig sliten, det var hva jeg var,
og som ungene gråter, jeg, er jeg så klar,
det i hvertfall der inne, i sinnet mitt kalt.
For, det smerter å være et barn og ha falt.

Men så traff jeg ei jente. Jeg gjorde honnør.
Hun var akkurat sånn som de jentene bør
være når de får øye på en utkjørt mann.
Hun sa, gled deg, her er jeg. Se her hva du kan.

Det vil nok ikke vare, den saken er grei.
Det var bare et møte, og hun er på vei.
Men det skjedde da noe. Hva kaller man slikt?
Hva det førte til var at jeg skrev flere dikt.

.·: :·.

torsdag 10. mars 2022

Hva kjærlighet er

Hva er kjærlighet? Det vet enhver
som er trygg på seg selv og er nær.
Det å elske sin venn som seg selv
er bekymring å ha som en elv.

Det er andre å akte som lyst
og gi oppmuntring som til et bryst.
Det er omsorg å ha til all elv.
Der er ingen så stor som en selv.

Det er vel å gi rom for et driv
som er ikke en selv, men et liv.
Det er det driv å miste når en
der på egen hånd vil være pen.

Det er målet i havet å ha
for hver liten som vil være bra.
Der er ei om å gjøre å først
være der, som om hellet var størst.

Det er grunnen å nære, og se
til at all annen elv også det
ser på hva som hver modig elv må.
For, det utgangspunkt må alle få.

Tenk å lage i sin lille lei
når en ikke som sint tar på vei
vakker bekkeblom, lys og for blikk
hva det store farvel aldri fikk.

Og, hva der er å finne ut av
er som sjel ei å ende i kav.
Slik at smak å foredle er bra
for hver modig som peiling vil ha.

Så, det er kanskje dette å gi:
Å se til at vi alle får bli.
Å se til at en hver annen elv
får å klukke som tro mot seg selv.

.·: :·.