lørdag 19. oktober 2019

Hvem skal man takke

Når man takker den Satan, men ikke den Gud,
og man tenker om Gud, dom är hårda, dom bud,
og man får i sin midte en mengde med lik
som begavet av Gud ble, og man drepte slik,
da de uroet Satan, og man ville ei,
for man ville så heller så där ta på vei,
og man klager, og syter, og nyter sin synd,
er det klart at i lyset er ei mye fynd.
Men i 1905 var et underbart liv,
og den pike ble skapt som lot Göran bli stiv.
Men, man lot henne kalle Mor Norge, på mynt.
Så, den Solmøy, kan hende, var bare til pynt?

.·: :·.

Fatt tak

Det er nå det gjelder. Fart få, og fatt mot.
Alt for lenge er piken blitt pint ved sin fot.
Alt for mange av henne er slukket og gått.
Der er mangel på samsvar, på Gud gitt, og fått.

Der er tider da stundene kaller til dåd
uten spørsmål om myndighet, krefter og råd.
Når det gjelder, og det står om liv, og om død,
kreves glød, kreves lys, og et forhold til nød.

.·: :·.

Kilevink - og den slags

Det er noe, dette å sette på plass. Da jeg var liten, kunne både min far og min mor riste meg, når jeg ble for umulig, og da, uten at det på noen som helst slags måte var fare på ferde, selvsagt, men de kunne ta litt hardt i meg. Og mor kunne, når jeg ble uoverstyrlig, lukke meg inne på soverommet til min søster og meg, og si at jeg slapp ikke ut før hun ville det, og det, uten å låse døra, selvsagt. På det vis kunne de sette meg på plass. Og, både min far og min stefar kunne ved ord sette meg på plass. Og, mor fortalte meg, en gang, at min morfar en gang la sin far i bakken, da han faktisk fikk bank som barn. Og, på bursdagen min i sjette klasse skjedde det noe. Jeg var alvorlig plaget, men jeg hadde invitert guttene i nabolaget til bursdagsfeiring. Og, på ett tidspunkt forsvant de. Guttene tok seg til butikken for å kjøpe godteri. Da de kom tilbake, skulle vi lekesloss, på plena. Og jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle utfordre mobbens leder. Han var tilbakeholden, men jeg enset det ikke, og jeg la ham i bakken. Og, jeg sprang inn til mor, som var på kjøkkenet, og fortalte hva jeg hadde gjort. Og, etter det opphørte det, at jeg ble lagt i bakken, og mobbingen gikk over til å bli ren verbal tirring. Og, nok er det sånn at der er de som ikke er i stand til å styre seg, og som forlanger klare grenser og trussel om vold. Og ordet "kilevink" er, selvsagt, et uttrykk for dette å sette på plass. Jeg er overhode ikke der at jeg argumenterer for eller oppmuntrer til bruk av vold. En kristen er styrt av hjertet. Men, jeg er ikke dummere enn at jeg ser at det å bli satt på plass i enkelte sammenhenger kan være greit. Ren Satan stoppes imidlertid ikke av en kilevink.

.·: :·.

fredag 18. oktober 2019

For Satan å tenke på

1. Hvem var først? Jeg, eller dere? Hvem står til rette for hvem?
2. Hvem bryter loven? Den Norske Grunnlov, den Norske Straffelov, og folkeretten, hva gjelder beskyttelse av individer?
3. Hvem er av Gud; den som ødelegger, saboterer og eliminerer mennesker, eller den som gir mennesker liv? Den som skjult gjør vondt, eller den som åpent gjør godt?


Man gir meg grusomme smerter i hodet, og grusomme smerter i foten, og smerter andre steder, innimellom. Vend om. Ta straffen.
.·: :·.

torsdag 17. oktober 2019

Kråketær

For, med kråketær lager man uro for blikk
som er ikke fornøyd ved hva en av en fikk.
Og, der stilles litt spørsmål, og kreves litt svar.
Og, ved kråketær er en jo liten og rar.

Og, så går den en tid, og en setning en får
som nok helt sikkert kråketær var som, i går.
Og, når en tenker på det, er det jo litt rart
at, er mye forlangt, blir det nok en gang klart!

.·: :·.

onsdag 16. oktober 2019

Artig å være

For, ved store bokstaver vil blikket bli tent,
og den vane til vanske til vaske blir sendt.
Så, det har noe for seg å gjøre seg stor.
Man må bare ha skikkelse. På den man tror.

Er man stor men utydelig er man kun så
at som brennesle vil man bestemme og rå.
Man bør ha det for øye at øyet som ser
ei til brennesle men til det artige ler.

.·: :·.

Si ja til livet

Denne viljen til intet et ikke må bli,
det er, ikke til livet, til det å stå i.
Og, som motsatt så må en jo smelte, så klart,
når det brenner, og Gud er det punktet erfart.

Og, da blir en jo veldig mottakelig for
hva som ikke er hva, hvor, hvem, men som er når.
Og, da vil en vel fort endre sånn karakter,
og bli sånn som man sier, as it would appear.

.·: :·.

mandag 14. oktober 2019

Jeg er skuffet

Jeg har i åresvis vært utsatt for en ondskap av en annen verden, ved forbrytelser klart i strid med Norsk lov, ondskap så jævlig at verden aldri har sett maken, og klart landsforræderi, ved at Norske myndigheter settes ut av spill, og ved at tilliten til Norsk kultur undergraves. Nå er det sånn at jeg opplever at man står i kø for å gi meg smerter i kroppen ved disse chipsene som er tvunget på meg, og som jeg ikke tillates å kvitte meg med. Det er ikke beskjedne smerter det er tale om. I tillegg opplever jeg stadige innbrudd i leiligheten min, og planting av bevis. Disse menneskene som driver dette opplegget er ren Satan, Helvetes pakk, og Helvetes forpulte luddere, og man kan ikke bare sitte å se på.

.·: :·.

Tærtit

Man er altså så onde, så vanskapte, blitt, så fullstendig blottet for ånd, for kjærlighet, at man har gjort min søster, Tærtit, til hore og madonna, for seg, i opposisjon til meg. Hun er hypnotisert, og knust. Der er ingen unnskyldning. Så å gjøre er så nedrig, så simpelt og ondskapsfullt, at en hver skjønner at der ingen tilgivelse er, intet håp, og ingen fred. Jeg har selv opplevd, litt. Jeg har imidlertid fått skapt noe, takk Gud, og jeg er ikke så opptatt av å lage noe mer. Jeg er ikke så opptatt av å bidra, mer. Jeg har gjort mitt. Og, det står til alle tider, hva jeg har gjort, og det er noe å leve på. Men dette, altså, er så ufattelig heslig og vondt at jeg føler for å løfte en finger: Helvete er ingen lystig plass.

.·: :·.

søndag 13. oktober 2019

Baderomsdøra

I dag ble jeg oppmerksom på at dørhåndtakene på baderomsdøra mi var ulike. Utenpå sto originalhåndtaket. Men inn mot badet var håndtaket erstattet, og det manglet en skrue i festet til låsbryteren, fordi de to skruer og skruefester ikke møttes. Jeg vet jo ikke når det er gjort, men sånn var det ikke da jeg malte døra for 11-12 år siden. Jeg har ment låsbryteren var trygg, selv om det ikke er ofte jeg lukker døra helt igjen. Nå trodde jeg ikke lenger det, og heiv skiten. Og reparerer døra. Og det blir bra. Jeg reparerer med to blanke, hvite A4 ark, og noen skiferbiter, og, faktisk en bit betong med glasert overflate, jeg mener, man kommer fra møblerte hjem, og på toppen av det hele, med sparkel. Leiligheten må jo faktisk pusses opp, så jeg tror ikke jeg pynter mye på det. Men det blir trygt, for en kan lukke døra, og låse den med hempekrok, og bestemt vite, at det da er teknisk umulig å åpne døra utenfra.

.·: :·.