lørdag 16. februar 2019

Overført betydning

Hva vi uttrykker, spesielt, kanskje, ved det vi sier, vil tilkjennegi vår oppmerksomhet. Slik kan det vi uttrykker tolkes, om oppmerksomheten kjennes. Og en djevel vil fange oppmerksomheten for å kjenne din frykt. Under normale omstendigheter er en djevel imidlertid rimelig uinteressant, og en vil la tankene vandre i møte med en. Og også når en snakker med andre, er en ikke alltid helt med på notene. Der er svært få mennesker som fanger oppmerksomheten ved blott å være til. Og det gjelder, altså, hva denne stakkars unge prostituerte jenta skrev, en gang, i boka hun ga ut: "Men tankene mine får du aldri."

.·: :·.

Om diktator og sånt

Jeg tenker at man må være slem som sånn diktator. Altså, slem i egentlig forstand, og ikke sånn som dumme folk mener er slemt. For det er jo de dumme folkene som vil ha diktator. Og, da kan man ikke være slem for dem.

Og da bør man bli lyttet til. Av de dumme folkene. Jeg, for eksempel, har flere ganger gitt uttrykk for at jeg ikke er begeistret for fotballspill. For voksne. Og det er ikke en kjeft som har brydd seg om hva jeg mener, oppfatter jeg. Så, jeg ville egnet meg fryktelig dårlig som diktator. Ingen av de dumme folkene hører jo på hva jeg sier.

Og det er litt trist, ikke å bli aktet, synes jeg. De som betyr noe i verden, sånn som politikere og fotballspillere, får meningene sine i avisa. Og på fjernsyn. Og det er urettferdig, synes jeg. Vi vanlige folk blir ikke hørte, selv om det kan være ganske klokt hva vi tenker og mener. Det burde etter mitt skjønn i avisa, for eksempel, være en sånn ordet fritt, side, som ikke var redigert, og som ikke var laget sånn at det skal være en masse overført betydning der, altså, som var sånn som våre fedre hadde, hvor vi vanlige folk kunne uttrykke meningene våre. Da ville de som styrte fått vite hva som rørte seg. Og en følte en kunne bidra. På en måte.

.·: :·.

fredag 15. februar 2019

Brev

Mitt inntrykk er at der er ingen som sender brev, lenger. Og, jeg synes det er trist. Det er først i det siste at jeg har fått til å tegne, skikkelig, og slik lage virkelige kunstverk, men jeg har alltid lagt vinn på å lage fine kort og brev. Jeg mener det å sende et forseggjort brev er en ypperlig måte å vise kjærlighet på. Omtanke. Og disse menneskene som jobber i Posten må jo i bunn og grunn være nydelige mennesker. Engler, nærmest, som befordrer denne kjærligheten. Jeg mener, at selv om den digitale kommunikasjonen er effektiv, og veldig tydelig, kan være, så er det noe helt spesielt med et personlig brev. Selv skriver jeg i dag nærmest alle kort og brev på datamaskinen. Jeg mener jeg, som voksen, blir vel uformell (og kanskje barnslig) om jeg skriver for hånd. Men jeg gjør det fint. Personlig. Og jeg viser at jeg kjenner den jeg skriver til. Og jeg viser at jeg vil vedkommende skal smile. Og jeg mener sånt er bra.

.·: :·.

onsdag 13. februar 2019

Jeg velger meg april!

[ Bjørnstjerne Bjørnson ]

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, –
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, –
i den blir somren til!



Merk at Bjørnson poengterer at det gamle får feste på ny. Siden ordet "på" mangler, stusser man litt. Slik at Bjørnson skriver ikke at våren tar det gamle til noe "det nye". Bjørnson ville vel ikke protestert på at nytt oppstår ved våren, og han ville vel sagt at "det nye er at ...". Men Bjørnson's poeng er altså "det gamle på ny".

Forøvrig er rytmen i dette diktet perfekt jambisk, om man godtar at enden på linja kan avvike.

.·: :·.

tirsdag 12. februar 2019

Adam

Vet dere hva, folkens? Jeg synes ikke Adam var så dum som man vil ha det til. Se på brillene, for eksempel. Bak et parti moderne briller ligger 6000 års akkumulert kunnskap om lys, syn og øye. Ikke alle bruker briller. Men man kan kikke, for eksempel, inn i en glassbolle som det er litt bevegelse i glasset i, og tenke seg hvordan det er å trenge briller. Og man kan forsøke å plassere en litt mindre glassbolle inn i den første som korreksjon for å få anskueliggjort hva man ved brillene faktisk har utrettet. Ved Adam begynte vi å gjøre godt. Og selv er jeg produkt av 6000 år med mødre!

"Jeg vil ha det sånn!" er det som om Gud sier. ," okey, var det som om Jesus sa. Og det gikk som det gikk. Og da er Gud de factum Fader som må rettferdiggjøres, ikke sant? Og Jesus var helt på det rene med hva han var. Han var Guds Sønn.

Kanskje Adam syntes at Gud var litt "yellow". Man kom jo aldri til poenget. Og da denne slangen sa at "dere vil bli som guder og kjenne godt fra ondt" tenkte kanskje Adam i sitt stille sinn,
| ," okey ... |.

Det var nødt til å bli sånn. For, ellers ville det ikke ha vært noe gøy. Men kanskje vi kan laste Adam for at han tok seg til rette. Kanskje særlig Eva ble litt forbannet. Men Adam ikke bare turet fram. "Sånn ble det," tenkte Adam, sikkert, og så tenkte han sikkert at "det betyr ...".

.·: :·.

Skamløshet

Hva som på Norsk er «hor» er på Engelsk «adultery». Og jeg tenker idiotene forfekter at man ikke skal være voksen, men være et barn, som ikke bryr seg om sin nakenhet, og som fikler med tissen sin, og bryr seg om tissen til annen, uten skam. Det er idiotisk, fordi vi som voksne jo faktisk betyr noe for hverandre. Og bare om en er voksen vil en vise hensyn, og gi omsorg. Bare som voksen vil en gjøre det som sømmer seg.

Jeg tenker at dette med «hor» har med det å bli skitten og simpel å gjøre. Utagerende uten forbehold, uten fornuft, uten opplevelse av stand, altså jævlig å være. Og at vi på Norsk har dekket dette som de på Engelsk først og fremst tenker på med ordet «adultery» ved norske begrep som «utnytte», «forlede» og «bedra». Faktum er jo at det intet mer kynisk er enn det som benytter seg av det å være som et barn. Så, i bunn og grunn tenker vi likt.

"Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, for at ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel."
(Tredje Mosebok, 19:29)

.·: :·.

søndag 10. februar 2019

Plantingen av bevis hos meg

Det er så mye planting av bevis i leiligheten min, opplever jeg, at jeg nesten ikke gjør annet enn å inspisere og å gjøre rent. Hårstrå, fettflekker, merker, små gjenstander og uorden i oppheng av bilder og i interiør. Det synes som om man vil gi inntrykk av at jeg har hatt besøk, sikkert kvinnebesøk, og at jeg har vært voldelig. Og dette har pågått i mange måneder. Stadig vekk vasker jeg sengetøy. Og stadig vekk rengjør jeg bad og kjøkken, spesielt. Denne behandlingen er så ondskapsfull at der ikke er håp om gjenforening. Det betyr at der er individer som kan se langt etter å komme til Himmelen. Planting av bevis er opphevelse av sannhet. Spott av virkelighet. Spott av rettferdighet. Og det er så ondskapsfullt at en kommer ikke lengre ut. I tillegg er jeg altså hypnotisert, og oppfatter det ikke om folk er i leiligheten min sammen med med meg. Det er helt hårreisende at dette finner sted.

.·: :·.