onsdag 28. oktober 2020

Til Randa

En hemmelighet mellom jenter
bare på den luring venter
som i stand er, til å blotte
ved de ord og uttrykk flotte.

Jente være er så kjærlig.
Herrelig er jente herlig.
Vet du, people er så dumme.
Godt er det, at det er omme.

.·: :·.

mandag 26. oktober 2020

Til Ingrid

Når en som barn er barnslig
så er en veldig fin.
For, selv om gutt er karslig,
så er han jo rubin.

Og, selv om en er stjerne,
så er en liten med.
Og, hva vi alle gjerne
av Gud vil se er det.



.·: :·.

Ad rettslig prøving av mishandlingen av meg

Som jeg har skrevet på blogger på internett to ganger tidligere, avskriver jeg meg rettslig prøving av den mishandling jeg siden 1997 har vært gjenstand for. Ikke derved at jeg er befalingsmann. Jeg har aldri vært i strid, i den forstand, om enn jeg har søkt å tilkjennegi hva en befalingsmann kan være. Men da jeg er ved Kristus, og situasjonen har vært eksepsjonell.

Jeg vil motsette meg strafferettslig forføyning av de individer som konkret har hatt funksjoner i den organiserte behandling av meg, i den situasjon jeg har vært i siden 1997.

Hva jeg ønsker, og hva jeg anser for nødvendig, er et rettsoppgjør hvorved de tilfeller som har vært av hypnotisering og knusing av individer som har funnet sted blir belyst. Vi trenger som folk et utgangspunkt i ferden videre, og dette er hva som skal til for at fellesskapet igjen blir stiftet. Vi må få klarhet i hva som har skjedd, og vi må ta avstand fra det livsfiendtlige.

.·: :·.

søndag 25. oktober 2020

Til Elizabeth

Vet du, Elizabeth, navnet er så
at det nærmest er dronning av England å få.
Men det navnet er mere. For navnet er vei.
Men det er ikke som når den fjorden gir lei.

Det er mer som en stemning, og mer som et grønt.
Og naturen har grønt som i mengder er skjønt.
Og når du smiler til meg, så har jeg det bra.
For, en dronning er du. Det er smilet ditt fra.

.·: :·.

søndag 18. oktober 2020

Hva man er

Et blikk å få,
to hender små,
en rygg med nakke, skalle med.
En hofte som er stedt i fred.
To bein å gå.
Og over rå;
ei hode, ikke sant, og slikt,
men egenviljen, spesifikt.

.·: :·.

Innmari norsk

Nå er verk til å gjøre, hu hei, hvor det går!
Jeg har lyst på den ære, hu hei, hva jeg får!
Den der stokk står i veien, den annen får bli
sånn at den står langs veien ved støtte å gi.

Om der ikke var redsel i gjemme og ord
var alt bo og all ferdsel som stolt stol til bord.
Da var sidesveis frampå, som folk og med skill,
og sånn såpe og sjampo var svakhet og spill.

De der stokker får mene og tro hva de vil.
Hu og hei, hvor det går, de skal høre meg til!
Jeg tar sats over brostein, meg bakken i kast,
jeg står steilt ved en grønnsak: Min kåtskap står fast!

.·: :·.

søndag 11. oktober 2020

Tale

Hvordan er det
med humøret.

Hva vil det si.

Jeg mener,
er jeg glad -
er jeg lystig.

En bør kanskje
tenke på det.

.·: :·.

lørdag 10. oktober 2020

Kunst

Denne bloggposten skriver jeg til unger, særlig, og til unger på Kattem spesielt.

Vet dere, unger, at virkelig kunst er ikke laget for at en skal identifisere seg med den. Jeg mener, en fin sang kan være sånn at en som moden vil ønske å gi den til kjæresten sin, eller til en venn, som fra meg til deg, på en måte, men virkelig kunst retter seg til intellektet. Tanken, og hva vi tenker. Og da blir virkelig kunst kanskje fort kjedelig, ikke sant, for en tanke blir en jo fort ferdig med. Men det er noe kunst som likevel er evigvarende. Maleriet av Leonardo da Vinci kalt «Mona Lisa», som henger i Louvre i Paris, i Frankrike, er et eksempel på det. Dere finner det på internett. Det ble malt på 1500-tallet, og det er noe med det, også sånn historisk sett, ikke sant, for akkurat da var det Reformasjonen var, som etablerte den protestantiske kirke til forskjell fra den katolske. Sikkert er der mer. Renessansen, som man gjerne tidfester fra år 1400 til 1600. Så det er mye å henge seg opp i, når man nyter kunstverket, og hva man henger seg opp i kan være greneseløst. Så, virkelig fantastisk kunst blir man aldri lei av. Men å identifisere seg med hva som er framstilt, og gjøre en greie av det, som enten dømmer eller gleder en, er det liksom ikke kunstnerens mål at man skal gjøre. Når jeg, for eksempel, har funnet to teite steiner som jeg har kalt «fehode» og et «hestehode foran» som jeg har satt opp i Dunderskogen, så er det et kunstverk, som jeg her viser. Det er ikke meningen at man skal le eller gråte når man ser på det. Det er meningen at man skal tenke på det. De gjerdestykker, og de kvisthauger jeg har laget, er annerledes. Der har jeg gjerne fått innskytelser om hvor bør ligge, og så har jeg fornuftig tenkt, etter hvert, at dette vil barn synes godt om. Det er jo for dere barn, primært, jeg har ryddet skogen. Og det kan dere forholde dere til, sånn emosjonelt, på en annen måte enn når dere forholder dere til det maleriet av Leonardo da Vinci. For, de gjerdestykkene og de kvisthaugene er da omsorg. Og den kan være teit, og den kan være fin, og den kan gi noe å fundere på, men den er ikke gull.

Den sangen jeg har laget, eller antydet, ved tonen, kalt «Kjærlighetsvise for barn» er annerledes. Den er ment å være gyldig hvor som helst når som helst. De vitenskapelig orienterte vil selvsagt peke på at den er laget i en særlig tid på et særlig sted, så det er rimelig å anta at hensyn ble tatt. Men likevel. Og sånn er det med alle mine sanger, eller komposisjoner, og med alle mine visdomsuttrykk, og med alle mine dikt, og med alle mine tegninger. De er ikke omsorg.

.·: :·.

Den skiringsheim

I skiringsheimen er det stygt.
I den er ikkje noko trygt.
Ein ser, at fengsel ikkje er.
Ein hestehov på grusen er.

Om den skal leve, må den få
i mengd der over grus å rå.
Den skiringsheim er ikkje trygg.
Den akt verde er heller stygg.



.·: :·.

fredag 9. oktober 2020

Opphengt å være

I det ytterste mørke, den sola omkring,
er der stjerner som ikke betyr noen ting.
Elektroner vil være, de lyskilder fra,
men de kastes mot hull for å gjøre dem bra.

De planeter som er disse stjernenes vis
får ei liv, da det motsatte der er bevis.
Og det er for oss mennesker å tenke på:
Er en telt, vil en ei kunne livgjøre få.

.·: :·.