tirsdag 13. april 2021

Tro og gjerning

Dere vet, der er ingen som frelses ved å gjøre de riktige tingene. Der er ingen som frelses ved gjerninger, da sånne er definerte, og alt hva kristent er blir et skuespill når en forventes å gjøre de riktige tingene.

"Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus."
Galaterbrevet, 2:16
"Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger [vellykkede gjerninger] eller ved at dere hører og tror?"
Galaterbrevet, 3:15
"Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus."
Galaterbrevet, 3:23

Vi vet, imidlertid, at der er en mann eller to som er en tanke stor. Det holder ikke. Tro uten gjerning holder ikke. Om en ikke viser kjærlighet, bare går for å være kjærlig, holder det ikke.

"Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?"
Jakobs brev, 2:14
"For som kroppen er død uten ånd [kjærlighetsvilje], er troen død uten gjerninger."
Jakobs brev, 2:26

(Utdragene fra Bibelen er kopierte fra Bibelselskapets nettbibel, til å finne på bibel.no .)

.·: :·.

mandag 12. april 2021

Et femte kryssord

11 12 13 14 15 16
1 17 18 19
2 20
3 21
22 23 24
4 25
5 26 27
6 28
29 30 31
7 32
8
9 33
34 35
10 36
37 38

  1. Dette ordet betyr egentlig noe sånt som «ikke hold å ha». Det er som når en tar seg fram, og i steget ikke har en fot i bakken. Men når en nytter ordet må det samtidig pekes på hva den der venstrefoten i det steget betydde, eller betyr.

  2. «Akkurat hva en trenger,» er vel hva dette ordet betyr. Og det kan også forstås som «for mye». Det er som når en mor fyller ens melkeglass, ikke sant. Det holder, kan hende, at det blir halvfullt. Og det holder om mor fyller glasset så melken renner over. Hva som holder, er jo noe.

  3. Dette ordet peker på en begrunnelse. En kan nytte det for eksempel i tilfellet over, altså i [2], der en får melk av sin mor. Men selv om der er begrunnelser, er ikke det å ville ha melkeglasset halvfullt en avtaleinngåelse, og ikke er det så, at om mor fyller glasset så det renner over, at en kan gjøre sin mor til gjenstand for påtale.

  4. Dette ordet er hva berget er. Forliser en på sjøen, nære stranda, vet en det, og går en i ur, eller i vasstrukken myr, vet en det. For eksempel. Jesus Kristus er berget. På berget er stand.

  5. Hva som er dette ordet er i beste fall irriterende. Jeg var innlagt på et psykiatrisk sykehus, en gang, hvor det i stua hang et bilde av en sebra, et fotografi, som var utydelig. Forferdelig uskarpt. Jeg ble sint. Det der, og nettopp der. I billedkunsten, i dag, er det, forresten, helt vilt hvor ille det er. Man kaller all verdens utydelig idioti «abstrakt kunst».

  6. Det som ikke går an å få til, er dette ordet. Men om så er, gir man det til kjenne, ikke sant, ærlig og redelig, slik at folk oppfatter at man vil lære. Man presenterer ikke skrap som kunst når man ikke kan tegne.

  7. Dette er et litt morsomt ord som oftest er verb, men som her er substantiv, og da nyttes det gjerne som betegnelse på hva et dumt menneske kan være. Man bør være i stand til å la seg lede, når situasjoner eller stillinger krever det. Men, men det å være hang og slang, som dette ordet betyr, er minus.

  8. Dette ordet er et ord jeg har funnet på. Det er to ord som er satt sammen, og dette ordet betegner den ypperste elendighet til å finne i sinnet.

  9. Dette ordet er kjempemye. Det er litt vanskelig med store tall, ikke sant, for, 1 billion på norsk er jo ikke en billion på amerikansk, for eksempel. Det vil si, det er det jo, men allikevel ikke. Jeg tenker at man har funnet på de ordene som er i denne familien for å kunne ha noe alle vet hva er. Det er en milliard. På norsk. Likevel er det litt snålt, for hva gjelder platelageret på datamaskinen, er dette ordet 1 073 741 824 = 230.

  10. Dette er et annet ord fra naturvitenskapenes verden. Dette er det minste bestandige, men det er rart med det, for i fysikk, kjemi, og biologi, for eksempel, tenker de jo ikke likt med hensyn til hva det minste bestandige er. Sånn DNA er bare tull. Og legene, er det jo, som må hente fra alle mulige steder, så vår forestilling om legestanden som i utgangspunktet ydmyk er ikke dum. De har da også slangen i våpenet, og det har å gjøre med fokus på nødvendighet, selvsagt, og hva som rent faktisk virker. Sånn er det.

  11. Dette ordet er en måte å være på. Og det er morsomt når folk er det, for det er kjærlig. Dessverre er det sånn at de simple tenker om det som å gi «meldinger» og søke å manipulere folk ved å gjøre utrygge. Om så å være, som ordet er, imidlertid, har man ingen baktanker.

  12. Dette ordet er et lite tall i bestemt form. Jeg må tenke på det: Har tall ulike kjønn? De har vel ikke det? Men de har ulike kjønn på bokmål og nynorsk? Og da blir tallet fire snålt, på nynorsk, ikke sant, for det blir jo da «fyra».

  13. Dette ordet er elektronisk krigføring. Sånn krigføring har jo funnet sted i mange år, men med oppdagelsene av hva en kan gjøre med løse elektroner, rundt omkring, som ved denne DAB radio teknologien, har det der virkelig tatt av, tenker jeg. Det er grusomt hva smerte som kan påføres ved elektronisk krigføring. Men alltid er ikke det å sette løse elektroner i bevegelse nok, tenker jeg. Der må være et mottak. Om det ikke er lyd. Og da kan lyden leses.

  14. Dette er et ord vi kjenner fra motorveien til Oslo, og da er det litt rart at ordet også nyttes på datamaskinen. Husker dere, forresten, de der diskettene? De var alltid for små. Hver gang en ville lagre noe av en viss størrelse, var der noen kilobyte for lite plass på disketten. Hva var lagringskapasiteten på den første datamaskinen min, forresten? 360 kilobyte, med formatert kapasitet ? Floppy disk.

  15. Dette er ordet på sånne små kryp som ikke er marker, men likevel. De spiser gjerne hull i blader på trær og busker. Det er vel derfor de kryper.

  16. Dette er et ord jeg har funnet på, og det går ikke an, at noe kan være det. Dette ordet består av to ord. Det er vinden som puster ut for siste gang.

  17. En vil jo ikke være barnslig. Barn, for eksempel, hater det om voksne er barnslige. Og voksne vil unnvike en. Så, våre fedre fant på et annet ord for dette være å ung og frisk til sinns. Dette ordet.

  18. Hva sier en, til naboen, om en kommer over en morsom eller interessant artikkel i avisen, eller noe sånt? Overfaller man naboen med lange utlegninger om hva som sto i artikkelen, og hva som ikke sto i artikkelen, og hva man mener om saken, da den er morsom eller interessant? Gir naboen en bakoversveis, liksom? Nei. Man sier, det bør (dette ordet).

  19. Dette er hva man gjør i infanteriet når man er kamuflert og beveger seg sakte framover mens lyden fra fiendens rødfis hyler over hodet på en, og det er sikkert mørkt, og det er sikkert kaldt, og en er våt, gjerne, for det er snø, og der er hindere, og en barsk lagfører med kommandostemme i fistel, for vedkommende må overdøve, og trenge igjennom hørselvernet, gir en klar og konsis ordre om til helvete å få fart og komme seg i stilling, retning så i lendet, for ellers omkommer hele laget av pinlighet.

    ↓ Stående ordrer til jenter. Sant. Dette å gjøre.

  20. Dette er navnet på den mannen i Bibelen som nektet å forbannet Israels barn i det moment de gikk inn i det lovte land. Han hadde et esel. Navnet skrives littegrann ulikt rundt omkring, tror jeg.

  21. Det er, sånn, ikke sant, at vi går sammen når noe må gjøres som krever felles innsats, eller vi vil kose oss i hverandres selskap. Ellers vil en være en om det, hva en får til og gjør. Ektefolk vil jo være to om det, men det er heller ikke der gjøremål som gjør ett av de to. I det sosiale er vi ett i juridisk forstand, kan være, altså ved gjøremål, men hvem vil være rettslig subjekt med mindre en ved så å være kan påberope seg beskyttelse? En vil være (dette ordet).

  22. En e-post kan nærmest være som en tekstmelding ved at man bare skriver noen få ord i feltet hvor overskriften skal være. Den som mottar e-post brevet trenger ikke da å åpne brevet, gitt at det er noe der som tilsier at hele meldingen er gitt i dette feltet ment for overskrift. De tre bokstavene i dette ordet er det, og på engelsk er det forbokstavene i et uttrykk.

  23. Vi vet, at web sider oftest eller alltid er laget ved HyperText Markup Language, og at det på sånne web sider er et hode og en kropp, hvor der i hodet er en definering av stilen på kroppen ved hva som kalles Cascade Style Sheet, og som kan være lite eller stort. Hva jeg nå har lest meg til på Wikipedia er at det også er laget et språk for følelser, og et for valg, for dataprogrammering. Det er snålt. Jeg vet jo ikke riktig hva det er, men for meg virker det helt meningsløst å gjøre det menneskelige maskinaktig. Jeg mener, tenk hvor ufritt et menneske er som kan defineres. Og hvor teit vedkommende er, som ikke overrasker. Så, jeg synes ikke noe om det, hva det enn er, men (dette ordet) er det, som forkortelse.

  24. Det er fint at ord kan fattes i overført betydning. Målet blir et vell rikere ved det, og en får satt ord på fenomener og aktiviteter som ellers ville vært tusser og troll. Jesus Kristus var det som ga verden denne evne, ved lignelsene, og ved å gi utrygghet. Men på dette vis å utøve kontroll på andre mennesker er vondt. Det å gi oppmerksomhet er ikke det. (Dette ordet) man ...

    Dette som dette ordet er har det gjerne noe for seg å tenke på hva er. Man kan gå i detaljer, selvsagt, men om en tenker ideelt på det, så er dette ordet en motsetning, og samtidig så at etter det første kommer det andre. Og, hvorfor det, kan en spørre seg. Moses lot noe formulere om at sannhet står fast ved to vitners utsagn. Det er også noe. Og, så har vi denne høna og egget problematikken. Hva kom først ...

  25. «Take» it or leave it,» kan de si på engelsk. Det synes jeg om. Hva sier vi på norsk? «Der som ikkje er Taus får Kona tena seg sjølv»? Dette ordet kan ha med det å erkjenne, å gjøre.

  26. Når en står i utgangsdøra og kjenner bevegelse i lufta, ut av leiligheten, så er det jo en ulikhet i trykk som gjør det. Og sånt kan en oppleve ute i naturen også, og da har man et ord for hva det der er. Dette ordet, i bestemt form, men her i kryssordet er det i flertall. Bevegelsen er en utjevning, ved at det er sånn, i naturen, at det naturlige søker å etablere en likhet i form av middel. På engelsk: Me – mean. Likevel nyttes ordet i sjakk, for eksempel. Det er litt snålt.

  27. Dette ordet er som palasset, men er noe mindre. Et herskapelig hjem. Det er så uvanlig i Norge at vi nytter lånord på det.

  28. Dette er et ord som ikke mye nyttes, og som vi kjenner bedre om legger et tredje ledd til ordet, nemlig ordet «til». Selv om ordet da blir en pleonasme.

    Jeg vet ikke om dette er et substantiv, egentlig, men vi nytter ordet som adjektiv. Det har å gjøre med hva som er den enkleste sak i verden, men som er så vondt og dumt at det har passert kunstig, å være, og er bare motsatt. Virkelig kjedelig, altså.

  29. Dette ordet er «dumming» på latin. På latin føyes bare til en -s . Ordet «dum» lyder, forresten, veldig likt ordet «dom». Jeg tenker meg de to ord er like, etymologisk sett. For «dum», dypest sett, har med fravær av sans å gjøre. Slik at egentlig er ordet «dum» og engelsk «dumb» det samme.

  30. → Dette ordet er et fedyr som bare finnes sør og vest i Afrika. Den skal være beslektet med oksen, men den står antilopen nær.

    Dette er et ord på nynorsk. Det har med lysestake å gjøre, og lysestaker er fine. Det er fint å kunne tenne lys. Denne følingen som vi har med ild er helt særlig, og gjør gjerne til at vi føler oss tryggere, hva intet annet i verden kan gjøre i samme grad. Det er en grunn til at ordet «peis» i overført betydning er som det er. Dette ordet er et særlig, og ikke veldig vanlig, tilfelle av en lysestake. En betegnelse, altså, adjektiv.

  31. Når en mister hold, intellektuelt sett, sier vi gjerne at det skjedde et (dette ordet). Og det er litt morsomt at vi så gjør. For, det viser til at vi bygger oss opp, og når det glipper, faller alt sammen. Altså gjelder det å ha et heldig utgangspunkt, og å ha en fot i bakken til en hver tid.

    ↓ Dette ordet kan være noe som opptrer i fortøyningene, og da tenker man stor båt, og sier «det (dette ordet) i fortøyningene», og da blir man litt stresset, mener jeg, men da er været ille, gjerne, så det er ikke stort annet å gjøre enn å håpe på at fortøyningene holder, og be til Gud. Disse to ordene om fortøyningene er ord jeg ikke har listet blant ord fra sjøen, ser jeg.

  32. Peanøtter. Sant.

  33. Dette ordet er kjekt å ha over hodet. Men i bestemt form, som ordet er her, blir det fort vanskelig. Det er vel grunnen til at det er som det alltid er, tenker jeg.

    ↓ Dere vet, at denne «caps'en» er et annet ord på norsk. I Forsvaret, i felt, for eksempel. Dette plagget blir særlig når det er en topp.

  34. Dette ordet er hva man gjorde i hagen, nettopp, og som man er så fornøyd med at man må fortelle naboen om det.

  35. Hva Trondheim er kjent for. Sant.

  36. Vær hellige, for Herren vår Gud er hellig, sa Moses til Israels barn. Det var ikke snakk om noen relativitet. Den som levde i kraft av Loven fikk liv der ved, og om en ikke var som forventet var en dette ordet.

  37. Dette, som dette ordet er, har jeg lyst til å lære meg. Så å gjøre krever en viss kunnskap hva gjelder midler. Men om en får det til, kan det bli veldig fint det en lager, gjerne fargerikt, og personlig, og det er vel ingen ting i verden som stiger mer i verdi, over år, enn uttrykkene for dette ordet, om resultatet virkelig er bra.

  38. Stående ordre til togpassasjerer. Sant.


.·: :·.

lørdag 10. april 2021

Tanken bak kryssordene

Hva jeg ønsket, ved å lage kryssordene, var å kople av. Men jeg så fort at det å lage slike kan være å vise myndighet. Så, jeg bestemte meg for å vise hvordan sånt kan gjøres. Sette tonen, så å si.

Og nå føler jeg tiden er kommet for å poste "løsningene". Jeg setter det der ordet i gåseøyne, for jeg er ikke fremmed for at kryssordene kan gå opp på andre måter enn hva jeg har tenkt. Og, i stedet for å fylle de der fire tabellene jeg laget med bokstaver, velger jeg å la dette programmet "tolke" de tabellene jeg har laget i tekstbehandlingsprogrammet jeg nytter. Jeg limer tabellene inn i sånn "compose view". Det synes meg, at for at det ikke skal bli rot, må der være et rom som tabellene kan limes inn i. Slik at en må lage en masse linjeskift, i "html view", først, og linjeskift er <br /> . [ Altså; alle fire tabellene skulle hatt 100% vidde. ]


1


2

3

4



5


6


7

P

L

U

K

K


8

K

9

U


10

Å

11

F

R

I

12

M

A

S

K

13


14

U

F

O

R

N

E

M

M

E

T

15

I

R

16

P

A

S

S

M

A

N

I

17

N

A

P

P

18

19

T

E

K

20

L


T


21

K

J

E

R

R

22

I

T


E

23

K

A

O

S

E

T

24

N

A

25

L

E

R

R

E

T



26

N

K

27

L

I

O

M


L

28

D

A

S

S

29

E

M

M

A

30

A

31

A

N

A

L

32

K

A

33

34

E

N

35

U

S

T

Ø


T

36

H

U

N

D

E

T

I

S

S


E

37

U

N

N


I

38

K

E



T


39

N

Å

D

E

40

T

N

T



1

2

3

4

5


6

7

8


9

10

D

A

V

I

D

11

A

L

E

N

E

12

U

N

A

T

U

R

L

I

G

13

S

14

S

A

L

O

M

O

N

15

E

O

S

16

T

R

O

P

P

17

U

A

N

T


18

E

K

U

19

20

E

S

K

E

N

E

21

H

I

R

A

M

22

23

E

R

A


24

U

S

25

P

O

S

T


K

26


27

E

T

T

E

R

P

Å

28

L

G

29


30

31

I

T

O

32

N

I

Æ

R

E


O

33

V

I

M

P

E

L

R

O

T

34

K

L

O

T

A

N

G

35

I

N

A

U

36

E

L

T

37

E

L

I

N

G

38

S

A

M

I

39

N

U

40

N

G


F

A

L

M

41

N

N

42

A

N

43

F

Å



1

2

3

4


5

6


7

8


9

I

K

K

E

10

K

A

K

K

E


11

K

R

I

S

T

I

N

12

O

N

N


13

O

P

T

I

K

K

14

N

K


15

O

P

P

E

16

K

17

E

T

E

R


18

P

E

R

L

E

19

H

A

L

O

20

I

S

21

22

Y

23

K

24

K

T

E


25

V

K

O

N

T

A

K

T

E

26

27

F

A

C

E

B

O

O

K

28

S

29

I

S

30

31

L

E

S

32

G

N

Y

B

A

K

E

R

I

🎂

33

H

I

E


34

S

E

N

I

N

35

A

Y

36

R


37

K

N

E

K

K

E

B

R

Ø

D

38


O

39

B

A


40

L

E

S

E

R


41

K

O

K

E

K

A

R

42

R

O


O

M

1



2

T

O

3

V

I

S

A

K

4

5

B

6

G

E

I

T

7

8

J

0

V

I

A

L

9

N

S

10

T


11

P

I

N

N

E

N

E

12

G

A

13

O

P

P

V

A

S

K


14

R

U

15

V

E

16

E

L

I

17

S

T

E

D

18

E

N

E

R

E

N

19

20

R

I

R

21

R

E

N

S

22

G

A

T

E


A

O

B

23

K

E

I

24

N

A

V

L

E

L

Æ

R

E

25

S

E

O

U

L

26

N

27

R

U

L

L

E

N

D

E

28

A

D

29

E

R

T

E

N

D

E

30

L

U

E

A

N

31

32

S

E

E

N

D

E

33

34

35

D

E

R

E


N

36

I

N

N

E

37

E

N

E

R

N

E

38

T

E

K

T



.·: :·.

fredag 9. april 2021

Atter et kryssord

1 2 3
4 5 6 7
8 9 10
11 12
13 14
15 16 17
18 19 20
21 22
23 24
25 26
27 28
29 30
31 32 33 34
35 36
37 38

1 ← (Dette ordet) jeg er av Gud, der alltids er noe godt å forvente. Men hvis jeg er av Gud, er jeg som en biljardkule. Forskjellen har med føling å gjøre, men har også med min egen holdning å gjøre. Så, en er gjerne ikke så opptatt av å bevise seg.

Som sinnssyk blir en jo veldig opptatt av at ord på ting kan bety så mangt, og som syk identifiserer en seg, sånn at det blir fort vanskelig. Og hva kan det være, (dette ordet). De der. Vi snakker jo om tanken i hodet. Bensintank? En bør ikke la noen fyr leke seg? Vel. Dette disse, som ordet sier, er noe en gjerne har på bordet, og engelskmenn er snåle, for når det er indere som har bestemt innholdet, sier de, på engelsk, sikkert konsekvent at det der er ikke min sånn på det vis ... Men det er jo riktig, da, for det er jo innholdet som bestemmer saken, og innholdet der er jo indisk. Merk, at her er ordet norsk, og flertall.

2 → Hold. Sant.

Innimellom blir det for enkelt. Lett, i betydningen overfladisk. Og om det irriterer, når så er, kan en si at de er for (dette ordet), de utsagnene eller tankene der. Men da er en passe irritert.

3 ↓ Jeg har spurt noen om hva som er størst av skoesken og skoene. Og, i fjor vinter, mener jeg det var, spurte jeg en 5 år gammel pike, og hun svarte umiddelbart, uten å tenke seg om, at det var skoene. Og hun hadde helt rett. En som tenker sånn som ordet i [2] vil sikkert, kanskje, kan en forestille seg, at om en bretter ut skoene, så er flaten på skoene kanskje større enn flaten på esken. Der er jo skolisser, også. Men saken er, altså, at skoesken er og blir en alminnelighet, en simpel universell ting uten identitet. En trenger ikke være sinnssyk for å gi skoene sine identitet. Og dette ordet, her i [3], peker på hva det er snakk om, for skoen er og blir de (dette ordet). Og tar en skoene på, kan en tråkke på esken. Dette omkring som identitet er innhold i vil aldri være større enn identiteten. Tanken er aldri større enn tenkingen.

Innimellom er det jo sånn at innholdet kan feste seg til hva som er utenpå. Ikke bare går det an å tenke seg det, men en fatter det om en prøver å rengjøre sånne glass med metallokk en får matvarer i, eller en har åpnet et malingsspann. En fyller ikke gamle skinnsekker med ny vin, sa Jesus. Dette ordet her er betegnelsen på hva folk sammen blir om de fester seg til dette som omgir oss. Ordet kan få et tillegg, nemlig ‒e, og da blir det et verb som en får noe utav. Saken er, at dette sosiale som omgir oss aldri har identitet, men når vi bestemmer oss for å gå sammen om noe, gjøres noe i fellesskap. Enighet. Innimellom skjer det at vi så gjør, og de historiske hendelsene har betydning for uttrykket til dette som omgir oss. Vedtak av lover er slike hendelser. Men identitet kan en ikke snakke om. Hvem skulle det vært, eventuelt? Den gamle vinen i skinnsekken?

4 Very important person. Hva er det? Bussjåføren, tenker jeg.

5 Dette ordet er et fremmedord, og det har med å være motsatt eller bakvendt å gjøre. Substantiv, som gjerne nyttes som adjektiv. Flertall.

6 Dere vet, at det å forholde seg til Gud er ikke som å forholde seg til samfunnet. Samfunnet er så mye rart, så mange syn, så mange stemmer, så fremmed. Vi ønsker at det ikke blir for formelt, å forholde seg til andre og til annet folk, men i Staten kreves formalitet. Og når sånne besnærende tanker presenteres som mange henger seg på, sånn at en føler det nærmest er en massebevegelse på gang, gjelder det å være det dyr som det er horn av blant riksregaliene. Og det er motsatt av hva Jesus sa, ikke sant. For han snakket om ens forhold til Gud.

7 Dette er et teit ord. Men det er ikke kunstig, og det kan tenkes situasjoner der en kan finne på å nytte det. Kanskje. Det har med å være takende å gjøre. 

8 ↑ Det er rart med det, men ordene «elv» og «selv» er jo relaterte. Og elva munner ut, et sted, som vi kaller (dette ordet). Og det er bare å legge til en bokstav, for at en gjør en erkjennelse, ikke sant.

En skal høre mye før ørene ramler av, sa de gamle. Der er så mye rart, og ørene tar av fra støtet, liksom. Og en trenger jo ikke å reagere på alt mulig. Det farlige vil en gjerne umiddelbart reagere på. Men en forholder seg jo til hva som er, og en kan godt være vennlig, eller (dette ordet), for om en ikke er med, har en ingen innflytelse.

9 ↑ Dette ordet er det som forener, i målet. Rart.

Forhatt parti.

Krumtappen i det militære. Det er bare sånn det er.

10  ↑ Et særlig teknologi. Komplisert.

Hva er det å være dette ordet? Tilforlatelig, tenker jeg?

11 ↑ Jentenavn. Vårlig.

En kan stå på en sånn som disse (dette ordet) er. Og gjør en det, står en ikke støtt. Det å stå er en pine, og den som bivåner, vil sikkert synes det er pinlig å se på. Enhver av disse (dette ordet) er jo ikke noe å bygge på.

↓ Noen sånne adjektiver er sånn at de beror på forutsetninger. Dette ordet er sånn. For å kunne være det, må en være noe som kvalifiserer. Slik det å være grønn beror på at en er uskyldig. Og hva det handler om, er hva en er når en ser gjennom fingrene.

12  → «Sjæl, vær trofast til det siste!
Sejrens Sejr er alt at miste.
Tabets alt din Vinding skabte;
evigt ejes kun det tabte.
[ Fra Ibsens «Brand (1866), Brand i slutten av 4. handling. ]
Da har jeg i hvertfall gjort det, kan en tenke, innimellom, hvorom allting er. (Dette ordet) viser til hva en da gjorde.

Hva en lager som skue blir. Alltid.

13  Det er morsomt, dette å la ting illustrere visdom. Man snakker om noe, og peker egentlig på noe generelt, av virkelig betydning, som Jesus gjorde da han nevnte vinen i den gamle skinnsekken. Og noen sånne uttrykk fester seg i språket som alminnelige bilder. «Bagasjen» tør være et eksempel. (Dette ordet) er et sånt bilde. Det er substantiv som peker på et gjøremål på kjøkkenet.

14 → Også adjektiver kan løses fra hva de egentlig er, og få overført betydning, og noen sånne har festet seg i språket. Vi snakker for eksempel om å være «glatt». Men en kan jo ikke lage forestillinger om bestandighet i den der sfæren av bilder. For eksempel, om en ikke er glatt, er en da (dette ordet)?

(Dette ordet) er et substantiv som angir hva skinn, for eksempel, blir om skinnet blir revet i stykker, eller hud, for eksempel, om hud og muskler virkelig rives opp, eller en grein er en masse av om den er brukket sånn at holdet er ødelagt. (Dette ordet) er en av sånt. Og sånn er det, å gjøre seg beroende på dette sosiale som omgir en, altså den massen som mennesker kan synes som å være. Når den massen rives opp, blir en jo bare en sånn (dette ordet).

15  Dette ordet er gjerne del av et uttrykk av typen «vel og bra», der det andre ordet er en kopi av det første ordet med endelsen ‒l i tillegg. Det er snakk om ivaretagelse. Av sjel. Som jo er smak. Og det kollektive har ingen bestemt smak. Ikke sant. 

16  → Dette er et navn. I Norge er det gjerne et kvinnenavn, men i Det Gamle Testamentet er det navn på den prest som ivaretok profeten Samuel, da han var barn. Om en legger til endelsen ‒a, får en et annet navn fra Det Gamle Testamentet, som ikke nyttes, men han som bar navnet var en av de første og viktigste profeter. Det første navnet skal bety «stige opp/gå opp», og med endelsen ‒a skal navnet bety «Herren er Gud». Jeg tenker vi må skjønne dette ved begrepet «sønn».

Den isolerte partikkel. Eller lett. Adjektiv.

17  Jeg får med meg, her jeg sitter og skriver, at ordene «glad» og «gled» jo er relaterte. Ordene «glad» og «glatt» er relaterte. Og sånn er det med (dette ordet) også, da der er en «e» inni det som kan byttes ut med «a» . Hva begge ord angir, kan tenkes på som munningen av livmoren. I Bibelen er det snakk om kvinner som mødre i Israel, ikke sant. Byer. Men å by på seg selv er ikke noe vi kan gjøre som samfunn.

18  I engelsk tradisjon har vi jo dette skillet mellom «the one and only» og «number one». Det er som valøren 1 og esset i kortstokken. Valøren 1 går til konge. I Norge er vi nok der, i kraft av målet, at noen vil mene vi er materialistiske heller idealistiske, og da kan vi smile, for det er nettopp hva jødene er, fra gammelt av. Og vi har ikke dette skillet som er i engelsk tradisjon. Vi snakker om å være fremst blant likemenn, og da er det denne (dette ordet) vi tenker på.

19  Det er litt snålt, for elektroner går for å være negativt ladde partikler, og likevel er det på et batteri en positiv og en negativ pol. Det er godt det ikke er alt en vet, tenker jeg, for da ville en jo kunne gjøre noe. (Dette ordet) er den positive elektroden.

20  → Når kvinner føder, opplever de en særlig smerte. Menn som ikke har vært til stede ved en fødsel har vanskelig for å se hva denne smerten faktisk er, men når substantivet gjøre til verb, som er (dette ordet, som er i presens) får vi en formening.

Jeg vet ikke om det er lov, lenger, men jeg vokste opp med at bil kunne dra en bil etter seg, og en båt en båt etter seg. (Dette ordet) er hva en da gjør. Infinitiv.

21  → Stående ordre til den som har besudlet dressen sin. Sant.

Et morsomt skue som nå er et gedigent konkurranseevinnement, blitt. Sjarmen er litt redusert, opplever jeg.

22  (Dette ordet) er et annet ord for veg. Eller vei. Det er bare så typisk oss at vi ikke gidder å bestemme hvordan det der ordet faktisk skal skrives. Og likevel er (dette ordet) ikke veg. Eller vei. Faktisk er det like mye lei. Og det der kan og vil gjerne gi grunnlag for tilhørighet. Da er det gode venner det er tale om, som omgåes på sin særskilte måte, gitt ved den takt og tone som i (dette ordet) gjelder. Smak er det ikke, men kurs.

23  ← God teknologi for kvinner. Takk, Gud. Roten til ordet må være latin.

Vi har noen begreper å velge mellom, hva gjelder det å peke på ei jente? Dette er ett av dem.

↓  Dette er sårbeskyttelse, og en kan lure på om jorda som sådan også lager sånt. Som det tar noen millioner år for jorda å bli kvitt. 

24  → Man kan være verdens (dette ordet). Sant. Det er godt sånn graviditet ikke er så lang. Og det der arret ... Vi har i hvertfall det felles.

«Brenne sitt lys i begge ender,» er et ord. I Sitatleksikon (Aschehoug og Gyldendal, 2002), opplyses det at ordet finnes i Rays samling av English Proverbs (1678). Jeg mener ordet må være eldre, og ha med tau, å gjøre. Vi vet, at tau av kunstfiber må sikres i endene, med ild, sånn at endene smelter. Ellers vil tauet gradvis løses opp. Og det måtte de nok med tau av halm også, tenker jeg. Jeg tenker de brukte bek eller tjære. Og, det der brenner jo. Og man kunne sikkert tenke på å være effektive, og ville sikre begge tauendene samtidig. Men om begge endene da tar fyr? En blir litt hektisk? (Dette ordet) er de der endene.

25  ← Hva lærde gjerne vil gjøre. Sant.

Krig kan ha forferdelige konsekvenser, og når motsetninger oppstår, tvinges man inn i partikularitet med evne og brodd. (Dette ordet) er hovedstad i et land i Asia, i nord.

Om en sitter med en bok i fanget, er det vel fordi en sitter og (dette ordet). Jeg mener, det må være en grunn ...

26  Utrop. Ved smerte.

27  På kurs hos Nils Forlund i Hemsedal fikk jeg med meg at skred er sne, skliende, og ras er stein, (dette ordet). Han sa det ikke på denne måten. Han nyttet verb i presens. Når en sier at skred er skliende forestiller en seg jo en sånn morsomhet. Men, altså, for kryssordets skyld.

28  → (Dette ordet) er et annet ord for ordet «til», men kvalitativt så. Går det an å si det? Vi har det der i oss også. Det er jo nettopp hva som går for å være idealisme. Opprinnelig dansk, tenker jeg, men opprinnelsen er jo latin.

Dette er et verb, men det er vel egentlig et jentenavn. Det hevdes at det ikke betyr noe, men er dannet ved endelser i en bunke andre jentenavn. Det tror jeg ingen ting på. Jeg ser at der navnet er vanlig er i Norge, Danmark og Tyskland, og et ord vi deler er ordet «alene». Og, på engelsk sier de «alone». Hva er det ... Jeg ser i min utmerkede eymologiske ordbok at ordet faktisk har med det å være «ene» å gjøre. Ordet «alene» er «ganske ene», Slik at ordet her, som er et navn, må ha med det å være den ene å gjøre. Mer informasjon om ordet gir jeg ikke. Man får gjette seg til hva det er.

29  Dette ordet er et annet ord for å opptre provoserende. Det å provosere er en kunst. En provoserer ingen ved å være stygg og masete. (Dette ordet) er hva en må være, om en skal peke på det.

30  → Dette ordet er faktisk ikke et hodeplagg. Faktisk er det ilden som har foranlediget ordet, som så ble et hodeplagg, fordi plagget lignet. På en fyr.

Hitt er ikke ditt? Er det noe med det? Dette ordet er ett av de to ordene, men redusert til bevegelse.

31  ← Vi har ordet «ad», som er litt faderlig. (Dette ordet) er blikket til sønnen.

Hankjønn. Sant.

32  → I våre dager er der et vell av sånne «seere». Jeg tenker både på fjernsynsglanere og på folk som hevder seg å være klarsynte. Det er er så mye rart, og settes de to der inn i et skuespill er der liksom ikke grenser for hva en ser. Bedre er det å være (dette ordet).

Hva en gjør for å bli rede. Sant.

33  Igjen; krumtappen i det militære. Og ellers rundt omkring?

34  Stående ordre til den som sitter ved middagsbordet.

35  (Dette ordet) er ikke meg. Ikke sant.

36  I sitatet fra Ibsens «Brand» i [7] pekes det på at der er en seiers seier. Denne seieren går på at en går fra å vinne til å være (dette ordet).

37  I [13] var det snakk om å være noe særskilt. Men det kan jo være flere slike, som er sånn på ulike måter. Vi betegner disse ved (dette ordet).

38  Normalt skal en ikke ta seg til rette. Folk skal vokse og gro ved eget forgodtbefinnende og ved Guds ivaretagelse. Det kan skje, imidlertid, at det kreves at en søker ubetinget makt. Det kan være i så mange posisjoner og i så mange situasjoner. Og, har en først satt seg i respekt, er der noe som varer. (Dette ordet) er hva sånn ubetinget makt rent faktisk er.