torsdag 15. november 2018

Går det virkelig an

Jeg fikk i dag en postens utleveringsseddel, som er en retur av en rekommandert sending. Og på den lappen er det noe som får meg til å stusse: Kopiering av identitetsbevis? Er ikke det et klart brudd på skillet vi i loven har mellom offentlighet og det private? Er ikke det også utpressing?



.·: :·.

Spott av den Hellige Ånd

Enkelt sagt, er den Hellige Ånd kjærligheten. Er vi i den Hellige Ånd er vi tilfeller av kjærligheten, og handler vi i kraft av den Hellige Ånd, viser vi kjærlighet. Og kjærligheten er ikke pompøs. Spott av den Hellige Ånd kan skje på mange vis. Og det er helt sikkert, at om man vil ha det til at det er kjærlighet å knuse et menneske, så spotter man den Hellige Ånd. Om man mener en oppfordring til å vise kjærlighet er en oppfordring til å ta makten fra et menneske, så spotter man den Hellige Ånd. Om man mener en oppfordring til å beundre er en oppmuntring til å være overgripende, så spotter man den Hellige Ånd. Og spott av den Hellige Ånd vil aldri bli tilgitt.

Språket er i bunn og grunn kjærlighet. Om man gjør godt til vondt, og vondt til godt, og slik tar livet av språket, spotter man kjærligheten.

Kvinnen er i bunn og grunn kjærlighet. Hun gjør Faderen gjeldende, og gir liv til Sønnen. Om man gjør kvinnen til intet, ved å latterliggjøre skipnaden og vise at den i møte med rå kraft ikke betyr noe, spotter man kjærligheten.

"All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende."
[ Matteusevangeliet, 12:31 - i Nettbibelen ]

.·: :·.

onsdag 14. november 2018

Som barn igjen

Det å være sammen med barn er fornøyelig, og det å leke med barn og snakke så barn skjønner en, er morsomt. Det selv å være tillitsfull og åpen som et barn, og tro uten kynisme og beregning, er livgivende og godt. Det å spille å være et barn, altså gjøre det å være et barn til en spesiell måte å være på, er imidlertid idioti. Og det å ville bli behandlet som et barn, som voksen, er ondt. Det er å være amoralsk. Slu.

.·: :·.

For ordens skyld

En embetsmann er også tjenestemann i Staten. På samme måte som at alle befalingsmenn er soldater.

.·: :·.

Vitenskapsmenn

Jeg har opplevd vitenskapsmenn og -kvinner av humanoria som jeg har fått dyp respekt for, og jeg har opplevd etablerte vitenskapsmenn og -kvinner jeg har ansett for å være rene idioter. Det er vidd det går på. Som en tommelfingerregel, imidlertid, mener jeg at en ikke blir lærd om en spør "hva er det vedkommende gjør", men "hvordan får han det til".

.·: :·.

tirsdag 13. november 2018

Mor og far - liksom

I riktig gamle dager, lenge før vår tid, var det Kirken som var en slags mor og Kongen som var en slags far. Og, i det praktiske liv var bedriftene en slags mor og vitenskapen en slags far. Og når det gjaldt makt, kunne en tenke seg politiet som mor og militæret som far. Og så hadde en Mor Norge. Og da var far England eller Danmark eller Sverige, alt etter hva en syntes om, fordi de hadde taket på oss. Så, dette med mor og far er ikke en ny måte å tenke på, hva gjelder omgivelsene. Men så skjedde det noe, med Kirkens stilling, og med framveksten av de humanistiske fag, spesielt, kanskje. Og økonomien, altså bedriftene, ble så veldig frampå. Og verden ble så liten, med framveksten av radio og fjernsyn og internett, så en ble opptatt av øst og vest på en helt annen måte enn før. Og radio og fjernsyn i seg selv ble kanskje som en slags foresatt.

Vel. Hvorom all ting er, mener jeg at vi i en hver slik motsetning skal skille mellom stilling og stand. Da er vi innenfor loven. For, i loven skilles det mellom embetsmann og tjenestemann, ikke sant?

.·: :·.

mandag 12. november 2018

Kvinner av i dag

Norske kvinner av i dag er de verste luddere noensinne. Behandlingen av meg viser klart det. Prostitusjon er korrupsjon, og det er ufattelig at kvinner stoler på kvinner de ikke kjenner.

Et sikkert tegn på at man har mistet grepet er at man ikke kan skape, altså at man ikke har fantasi. Den stil man har etablert, formodentligvis som dette tredje, er simpel, stygg, livløs og uten klasse. Den er så fjernt fra humøret til Solmøy som det er mulig å komme. Norske kvinner har kunnet være kjedelige og misfornøyde, jfr. Olav Aukrust sine dikt. Men hva som er nå, med denne trangen til skinn av å være, og til å torturere og til å ødelegge seg selv, og Norge, er den prostituertes.

.·: :·.