onsdag 24. april 2019

Det å gjøre fra seg

Huff. Den onde gjør så mye stygt, når vedkommende får frie tøyler.

I det siste har jeg ryddet skogen øst for nedre del av bo-området mitt, som er Kattem, i Trondheim. Det var helt nødvendig å rydde skogen. Det var mye å gjøre, og det ble veldig fint. Det hele startet med at jeg plantet et lite dukkehus i plast like innenfor avvfallsinnhegningen ved min veis inngang til skogen. Og så ryddet jeg rundt dukkehuset. Og så tok jeg meg en tur, og fikk et inntrykk av forholdene. Og så holdt jeg på en to ukers tid etter det, og ryddet skogen sånn at den skulle være trygg og morsom for barn å være i. Det lille dukkehuset flyttet jeg til et lite holt litt lenger inn, og jeg pyntet litt på det, og la ved en noen småting, som en lekekasse i plast som ungene kan ha ting i. Det meste jeg la i eller ved lekekassa er blitt borte, og jeg frykter for at der har vært voksne mennesker som har vært slemme. Og tre ganger har jeg forsøkt å henge et hjerte i glass på den døde furua som står midt i holtet, og alle gangene er det blitt fjernet. Og nettopp nå var det vått i lekekassa. Og det har ikke regnet. Og sånn som allting er, finner jeg det naturlig å anta at et voksent menneske har pisset i kassa. Barna, på sin side, anser det som er gjort som gave.

Hva barna skal vite, mener jeg, og voksne, også, er at tiss og bæsj er tiss og bæsj, uansett om det kommer fra en baby eller en voksen, fra mann eller kvinne, fra en rettferdig eller fra en djevel. Kropp, og det som kommer fra kroppen, er og forblir natur. Med ett unntak. Mannens sæd er enten god eller vond. Det er bare sæden som kan være det. En mor er ute av stand til å lage et barn som er vondt i utgangspunktet. Alle babyer er søte og rare, alle småbarn er skjønne, og alle barn er innerst inne morsomme. Hva en kvinne vil gjøre, ved å unnfange, er enten å lage en befrielse av sæden eller å lage en reaksjon på sæden. Uansett er avkommet vakkert. I Bibelen er der ved profeter slått fast at et avkom ikke skal lastes for opphavets synder, eller vis. En hver starter livet friskt, i så måte. Og da er det dette det går på: Barn som fødes er ikke født med ånd.

Og, om det var tiss i den lekekassa: Nå er den straks vasket ferdig i oppvaskmaskinen, sammen med alt i den, og sammen med de hvite steinene og den lille kassa, også. Og da er alt rent. Og om det var en djevel som tisset der eller en baby, så er det altså ett og det samme. Tiss er tiss.

.·: :·.

tirsdag 23. april 2019

Man bør tenke litt framover

Det er ikke så klokt å det onde gi makt, og la ondskapen rå, og den onde gi akt. For, om så, er man ikke så snill mot de små, som det gode vil få, og som ikke er rå. Og de er jo hva livet i morgen vil bli. Så, de er jo som tro og håp å være i. Og, om man er så dum at man livet gjør leit, er ens merke i livet slett ikke så greit.

.·: :·.

Fornuft og følelser

Den ting en gjerne gjør, av Gud,
er det å stadig løse.
Som kjærlig, ikke ved et bud,
vil en at liv skal pøse.

En vil at barn skal gråte, le,
og føle at de lever.
Og voksne vil en barn skal se,
og hjelpe når de strever.

.·: :·.

mandag 22. april 2019

Betre er å tru

Om ein er i den fatting
at ein vil godta Gud
er eige ei forpakting,
og ein får ikkje skrud.

Problem er til å bera.
Eit berre kjas og mas.
Og, vere til å vera.
Og, avgjort då ei stas.

.·: :·.

Verte til

I morgon er det soleis
at det er ikkje no.
Og skal det verte storveis,
så må ein nestan gro.

For, det å få som gova,
er takksemd verte bli.
Og, verte så, er lova,
er storleik liten i.

Men, ein skal vere merksam,
då Gud er ikkje der,
men er i veksten verksam,
så at den ekte er.

.·: :·.

Løsningsorientering

Når jeg blir veldig tirret
så er jeg ikke grei.
Da er jeg litt forvirret.
At man vil ha så lei!

Der bedre er jo bare
å gjøre som en vil,
og dette livet klare
ved Gud å høre til!

.·: :·.

Lydighet

En ville være våken
og si sin mening klart,
men ble forrykt av ståken,
og ble en lyd erfart.

En burde vite bedre.
En lyd er ikke høy
men må vår Herre hedre
om man skal være gøy.

.·: :·.