torsdag 9. april 2020

Nå er det 9. april

Akkurat nå er natt til 9. april. Det var den dato i 1940 da Tyskland angrep Norge, med stridsmidler. I morgen vil det også være skjærtorsdag, i påska. Og, det er det siste som gjelder. Vi skal se framover. Hva skjærtorsdag betyr, vil man se om man leter litt, om man ikke sikkert vet.

Men det er også verdt å tenke litt tilbake. Og noen av oss vet litt mer enn andre, og jeg har lyst til å informere dere unge litt om 9. april i 1940. Dere ser, at før den Annen Verdenskrig, som for oss begynte den dagen i 1940, var den Første Verdenskrig. Norge var ikke direkte involvert i den. Men Tyskland var, og led forferdelig. Etter det gjennomgikk tyskerne en veldig utvikling, og på et blunk var Tyskland selve industrinasjonen i Europa. Voldsomme teknologiske framskritt og stor produksjon, også militært, og mye skyldtes at man var så samlet. Og Adolf Hitler kom til makten. Han var en klovn, men en klovn av den art som vet hva som gjelder. Så, han fikk oppslutning. Og fant på at tyskerne var et førerfolk. Førende var det jo, rent teknologisk, så det var noe med det. Og, han fant på, som klovn, en masse idioti, som dette med den ariske rase, og dette med å forfølge jøder. I Europa ellers var man litt begeistret for hva tyskerne fikk til. Men så begynte Tyskland å angripe land rundt seg, for herredømme å få. England, som nasjon, tok da stand, og på våren i 1940 så de for seg at det lå an til et angrep på Norge, selv om vi i Norge søkte å ikke være så voldsomt engasjerte, akkurat som de i Sverige søkte. Ser dere, at dette var en stund før engelsk ble det rådende språk, i verden. På den tid var tysk, og spansk, og fransk, og italiensk, og latin, også, faktisk, virkelige verdensspråk, også. Og i Norge snakket vi litt tysk. Og, vi hadde dette partiet kalt «Nasjonal Samling», som jeg mener Quisling, også før krigen, var sentral i. Vidkun Quisling var militær offiser, om enn med beskjeden rang. Og igjen; disse engelskmennene. De minela havet utenfor Norge. Sjøminer. Og, hva fa'en, tenkte man i Norge. Man fisket, der, og Norge var en sjøfartsnasjon. Og, så fant, faktisk, angrepet sted. Tyskland angrep med skip, fly, særlig mot Fornebu, og bakkestyrker som ble satt ned på Fornebu, og som var ombord i skipene. Og de tyske styrker ble møtt militært. Men der var forvirring, i Norge. Der var, liksom, ingen klar og entydig krigserklæring og mobiliseringsordre. Og, plutselig var det for sent, og kongen måtte rømme Oslo.

Dette er den historiske bakgrunn for hva som fant sted 9. april 1940 i Norge. Man kan lese seg til detaljer, og til hva som etter det skjedde. På den dato 8. mai 1945 fant frigjøringen i Norge sted. «Festung Norwegen» var historie. Det er en måned senere, og er hva som gjelder. Og, det er ikke «interessant», for nordmenn, å lese om denne historien. Det er sånn at en blir fly forbannet, ikke sant. «Aldri mer 9. april,» het det etter krigen, og i Forsvaret ble det ordet holdt i hevd lenger enn hva ellers gjaldt.

Til lykke med dagen. Skjærtorsdag. Takk, Vår Herre Jesus Kristus. Du er vår Konge, du er vår Gud. Og, «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har vår Herre stille lempet, så vi vant vår rett.»

.·: :·.

onsdag 8. april 2020

Sjå så

Så, eg går der på fortauget, sparkar litt stein,
då det har vore vinter. Den snor er ei rein.
Og eg tenkjer at utsjånad får vere så
all den tid det er ikkje ein blome å få.

Så, eg sparkar litt stein. Men eg tenkjer meg vår!
Og dei barmfagre, lettkledde jenter som går!
Det er vel noko anna enn småstein som fer
langs den snora med oppgåve fatta av ver!

.·: :·.

Immunforsvar

Den fiende vil stilling ta,
for så den neste også ha.
Den må bestemmes til å bli
et noe det er svakhet i.

Den fiende har alltid front,
og evne gitt ved mål og dont.
Og, er den til å ta, der ved,
er saken grei, i sinnet fred.

*

Den fiende vil skylde på,
for over en sin makt å få.
Og, når en by sitt avkom frir
så er jo byen mor som gir.

Om også byen hemmet blir,
det synes svakt i ethvert spir.
Så, glansen av den fiende
må av. Det er befriende.

*

Den fiende vil være søt
og gjøre så at en blir bløt.
Og, er en bløt, vil en ei gå,
for, hell og lykke er å få.

En må den fiende la bli
en svakhet det er livløst i,
og lage minus, en for en.
Da blir man kvitt den hemmingen.

*

Den fiende er bare dum,
med mål og mening som en kum.
En fjerner enhver forekomst
ved del å gjøre som gir blomst.

Om forekomst har brutt en lov,
i ethvert fall er tingen grov.
På rekke deles den, og rad,
og alltid på, om den gjør glad!

.·: :·.

tirsdag 7. april 2020

Barneoppdragelse

Kjære soknebarn. Barneoppdragelse. I denne prekenen vil jeg snakke om barneoppdragelse. Og, det er så mye med det, ikke sant, og uten å ha barn selv, anser jeg barneoppdragelse for å være hva morsomst er i livet, kanskje. Men, man kan jo lage barn som ikke unger, tenker jeg.

Og, det er så mye med det, tenker jeg. Tenk, for eksempel, på den stakkars mannen som må barbere seg, hver dag. Og, om han glemmer det, eller ikke får det til, av forskjellige grunner, så vokser skjegget, og etter noen dager er det blitt så langt at en nærmest ikke bryr seg, ikke sant. I våre dager er jo sånne barbermaskiner veldig effektive, også på bare litt skjegg. Men å gå løs på bare litt skjegg med barberhøvel? Man lar det gro, ikke sant, inntil man tar en voksen avgjørelse, saken i egne hender, blir fornøyd, blir utålmodig, bestemmer seg, plutselig, er bråkjekk, er resolutt, og slår til, gjør kort prosess, og tar affære. Man fjerner skjegget. Og, det kan bli stygt. Jeg mener, man får kuttskader, gjerne, av sånt. Og, hvordan gjør man det. Man bruker gjerne etterbarberingsvann, ikke sant. Selv om det svir i det såret. Og, i hvertfall vasker man ansiktet.

Og, så kjører man bil, ikke sant. Som mann kjører man bil. I gamle dager tok man seg fram med hest og vogn eller med hest og slede, og disse araberne har et forhold til denne kamelen. Og noen har, på et tidspunkt, funnet opp dette autovernet, ikke sant. Det er jo av aluminium, og det står der i veikanten fastet til jorden ved trepåler, så det angriper ikke. Sant. Det er fint, tenker jeg. Det er ikke sånn at en som bilfører må skvette, innimellom, fordi autovernet beveger på seg, og er ute etter å ta en. Og det er et bilde, tenker jeg. Veiene er lagte. Men der er ingen pisk.

Dette er hva jeg vil bevitne om barneoppdragelse, Gud gitt, uten å ha barn selv. Man får tenke sitt. Kong Salomon skrev at Herren tukter den Han elsker (Ordspråk 3:12), og der er andre ord i Bibelen om det å tukte. Men å gjøre sitt avkom til sin motstander er jo ikke hva man vil gjøre. Man er glad, altså, glad, i sitt avkom.

.·: :·.

I Kristi favn

De mødre vil ha diktatur,
de fedre anarki,
som ei seg skjønner på kultur
og på hva ting vil si.

For, fedre tenker forekomst
og først og framst er sak.
Og mødre herkomst, som den blomst
som har familie bak.

Men, blod er tykkere enn vann.
Kulturen livet gir.
Og den er ikke som et spann
som klinkekuler frir.

Og, dette diktet er så gjort
at Norge viser vei.
Å være den som skrev det fort
ble holdningsløshet ei.

.·: :·.

lørdag 4. april 2020

Hvordan det ble

Jeg har våknet, og klokka er tre på det sted som jeg kaller mitt hjem, og hvor sjelen har fred. Jeg er hypnotisert, og jeg vet ikke hva som er skjedd eller gjort, eller om det er bra. Det er natt, og i foten, som jeg kaller kropp, er der spenning og smerte av djevel på topp. Der er chips i mitt legeme jeg ei blir kvitt. Når jeg prøver, det svartner, for djevel, gitt sitt. Og, jeg har ingen venner. Jeg kjenner dem ei, som jeg møter, som gitt er å stå i min vei. Hva som sanselig er, synes være for meg bare jævlig og falskt og forklarende seg. Men, jeg rydder litt opp, og jeg setter meg ned, tenner lys, ser og hører mitt verk. Og, har fred.

Takk, Gud.

.·: :·.

fredag 3. april 2020

Grunnloven

I min utgave av "Grunnloven vår", 14. utgave, utgitt av Universitetsforlaget i 2001, finner jeg ikke lenger Grunnloven som den ble vedtatt i 1814, altså, Grunnloven som den opprinnelig var, før de grunnlovsendringer som er begåtte. Det er rart, synes jeg, og jeg mener jeg har sett Grunnloven gjengitt som den i 1814 var i den boken før. Vel.

Det er noen punkter som er verdt å nedfelle hva gjelder Grunnloven. Tidlig, og jeg mener det må ha vært i 1998, henvendte jeg meg skriftlig, ved personlig oppmøte, mener jeg, til den engelske og den amerikanske ambassade, og påpekte at Grunnloven gjelder, hva enn som skjer. Som folk og som nasjon er vi forente på så mange slags vis, og definitivt føler vi at der er noe som er spesifikt norsk. Dialektene våre kan imidlertid variere mer innenfor landets grenser enn om vi kikker til Sverige, og også til Danmark, og ser på dialektene der. Så, vi vet det er Grunnloven som gjelder. Grunnloven er vedtak fattet, av våre fedre, og gjelder for oss å være inntil en ny grunnlov fattes, eventuelt, og da må det skje ved riksforsamling, da Grunnloven av 1814 gir det premiss, at det er riksforsamling som angir grunnlov. Det er oss.

Der er dette spørsmål om "ex rege lex" eller "ex lege rex", altså om det var kong Christian Frederik som lot Grunnloven formulere, eller om det var Riksforsamlingen som ved Grunnloven laget kongen. I Norge tør det være klart, hvordan det der var, men samtidig så, at det er teit å sette spørsmålet på spissen. Som folk er vi denne kongen evige takknemlige. Faktum er, imidlertid, at Grunnloven fortsatte å gjelde etter at kongen abdiserte, sånn, at når spørsmålet ble satt på spissen, ga kongen klart svar.

Kongen er imidlertid vårt overhode. Og, da kong Haakon i 1940 ga sitt "nei" til den tyske okkupasjonsmakt, satte han en klar fot ned, og den er at diktatur er uforenlig med norsk grunnlov. Dette "nei" er vel ikke formulert skriftlig. Likevel var det en kongelig resolusjon, og ved den fattet ble Grunnloven på det punkt entydig.

Om ikke der er grunnlov, er der ingen trygghet, i det der ikke er noe å gå ut i fra. I kraft av grunnloven kan lover fattes som i lovenes mangfold ivaretar ulike interesser. Således er, for eksempel, dødsdom i Norge både ikke aktuelt, i Norge og svært aktuelt, i Norge. Og jøder både elsker vi, og tar vi klart avstand fra, når vi finner det for godt. Der er i Grunnloven imidlertid bestemmelser som ikke kan fravikes. Når, for eksempel, det i Grunnloven er bestemt at en viss porsjon vernepliktige soldater ikke skal nyttes til militære formål utenfor landets grenser, så er det et prinsipp som er nedfelt. Dette er oss. Dette er norsk. Sånn er vi, og sånn skal vi kjennes som å være.

Det er et juridisk spørsmål hva som fra Stortinget kan tillates av endringer i Grunnloven. Det er gjort endringer i Grunnloven de seneste år som klart strider mot de prinsipper som i Grunnloven av 1814 er nedfelte, og disse endringer er meg bekjent ikke blitt prøvde for Retten. Uansett gjelder dette: Vi som folk, som nordmenn, er ved Grunnloven gitt. Norsk. Om konge og storting går til grunne, og om disse annullerer seg selv, på de vis som det er mulig å gjøre, annulleres alt lovverk. Imidlertid annullerer ikke det Grunnloven. Grunnloven gjelder.

.·: :·.

onsdag 1. april 2020

Staven

Staven min er ikke brukket.
Lys som tennes alltid slukkes.
Staven min er ætten dannet,
gresset grønt, og kunsten sannet,
Norge som det folk Gud verger,
som vi synger, som vi berger.

Der er mye en skal tåle.
Mange vil for djevel jåle.
Mye har jeg tålt av smerte.
Ikke, dog, er skadd mitt hjerte.
Ikke heller, Gud til ære,
har jeg fått å krype, lære.

Dette er det gyldne snittet.
La oss være òg på bittet,
men i grunnen være våkne!
Ingen til vil staven sokne
som jeg deler med Prinsessen.
Jeg er Norge. Interessen.

.·: :·.

Sentrale personer rundt meg

Jeg har full tillit til de personer som utgjør betjeningen ved COOP Kattem, altså, til en hver av dem. Situasjonen vi står i er eksepsjonell, og der kan være så mange grunner til alt mulig rart. Hva jeg til stadighet har opplevd på butikken av høflighet, smil, hilsing og blikk er imidlertid så at jeg takker, heller enn å kritisere, når jeg tenker på individene i betjeningen.

Rundt leiligheten min har jeg tre naboer. Disse har alle, på ulike vis, ytt påvirkning, og to av dem på en sånn måte at det har vært belastende, tidvis. Jeg har full tillit, imidlertid, til alle tre, eller fire, for å være presis. Jeg anser han sør for meg for å være først hypnotisert, så knust. Jeg anser hun over meg for å være knust. Og jeg anser hun nord for meg for å være så knust som en kan være uten å forlate livet. Der er ingen av disse som i kraft av dumme å være har gjort meg noe vondt. Og, altså, jeg har full tillit til alle tre.

.·: :·.

Skremt vekk

Det passerte en buss, da den kjørte forbi
der med sete for fører med bussjåfør i.
Og jeg tenkte, den bussen passerte vel ei
om den ikke ved meg var et stykke på vei.

Så, jeg ruslet litt etter, for derved å se
hvor jeg sendte den hen. Og, da måtte jeg le.
Den passerte jo, bare, et stykke på vei.
Det så godt, tenkte jeg, at den for i en fei!

.·: :·.