onsdag 21. juli 2021

Hva den lille er

Ny i livet, og med far
som hånd i hånd, den sak er klar, –
har nettopp lært å gå, og få
den voksne hånd å lite på.

I blikket som et jubelrop,
et juv i sinn mot idiot,
en bergvegg som gir ekko, fort:
En fryder seg. Og gjort er gjort.

.·: :·.

mandag 19. juli 2021

Fryden

Jeg frydes ved den latter
fra seks år gammel gutt.
Jeg liker det han skatter.
Jeg elsker barnets futt.

Det er ikke så ofte
jeg hører barnets vis.
Men aldri vil jeg skofte
å nyte guttens pris.

.·: :·.

onsdag 14. juli 2021

Havet er for dumt

Det kreves litt av livet, det
å åpne livets bok.
En heves over kivet, ved,
og ikke så som klok.

En avgjør hva som kreves, fort,
av mot og syn på barn.
Fra tro og håp en heves, gjort,
som var en selv det garn.

I bunn og grunn beskjeden er
hva jeg jo faktisk er.
Men hevet opp til glede kjær
er jeg den fangst prekær.

.·: :·.

Oss det

Jeg tenker på de bitte små
som bare tenker på å få.
Hva har de opplevd, nå, av hat,
av fiendskap på bord og fat.

Jeg tenker de har funnet seg,
hver eneste, et hold i meg.
Og det er meg, og det er oss:
Vi får at engler for oss sloss.

Barnets ånd by Vaccinius

BARNETS ÅND

Tenk deg barnet som leker i stranden.
Tenk deg saltvann. Og sol. Og sand.
Tenk deg bølger som en og annen
oversvømmer barnets spann.
Tenk deg barnet som bygger sin verden,
lager verden i sand.
Hvor det prøver, hvor det øver,
hvor det elsker sjø og strand.
Tenk deg barnet som leker i haven.
Tenk deg meitemark, blomster, trær.
Tenk deg liggende flatt på maven,
kjenne en av jorden er.

La barnet leve!
Ønsk det, og krev det!
Ønsk som alles kår
Fadervår.
Tenk om verden ville
la barnet leve!
Ønsk det, og krev det!
Ønsk at gleden ved
uskyld ble
barnets tenk deg barnet le.

Tenk deg at du selv levde som barnet.
Tenk deg at du som barnet tror.
Tenk deg verden som ett å klarne –
undres på hva i den bor.
Tenk deg barnet på jorden smaker –
at du selv var en gang.
Tenk deg duften, tenk deg deg luften.
Tenk deg fryd og fuglesang.
Tenk deg barnet som vil alt forklare.
Tenk deg barnet som tenker så
at å være det er nok bare
noe som vi finner på.

La barnet leve!

Tenk deg barnet som det tror på Jesus.
Tenk deg barnet som trygt og godt
vet at verdens far, det er Kristus.
Mor er rødt og hvitt og blått.
Tenk deg Herren om barnet favner,
hvor godmodig og mildt
Herren gavner, hvor Gud savner
hver og en som barnet snilt.
Tenk deg alle i den store verden
så vidt søte og såvidt bra.
Tenk deg gleden, og at på ferden
var alt til å komme fra.

La barnet leve!

.·: :·.

mandag 12. juli 2021

Storholt

Jeg ble kjent med en Storholt, nylig. Han var søskenbarn til den der Storholt som var en av S'ene på skøyter, fortalte han meg. Og jeg ble begeistret. Han var noe. Gud bedre. Og han hadde føtter som var helt ødelagte, og han var i utgangspunktet fjellmann og hundekjører. Jeg gråt innvendig, da jeg registrerte, og ba til Gud om å få lege det der. Og han der mannen skrev et dikt, som han på underfundig vis ga meg, og som jeg stjal en kopi av. Ikke sant. Og jeg vil poste det. Ellingsen er min slekt. Vi er noe. Vi er fra Å i Lofoten.
Og den der Storholt ... Hva har han lidd. Nordmann. Jeg vil poste det dikt han skrev, som psykiatrisk pasient, i lenker. Hva Fa'en. Dette er er mann jeg ønsker å bli bedre kjent med. Første linje i diktet er min. Han ønsket det slik.

HVOR BLE DET AV

Hvor skjedde det av
Fortrolighet og nær naboskap
Hvorfor ble alle så travle
Opptatte
Avtaler for å møtes som gamle venner
Travle opptatt[e]
Av det som er så ubetydelig
Av det materielle
Alt i en hastighet, ja, travelhet
Vennskap så hastig
Avtaler på en mobiltelefon
Avtaler for å møtes som gamle venner
En kalender
Må være med
Notater for å plassere inn noen
Timer rundt en kaffekopp
Jeg og det travle
Hvor
Hig etter det som gir lite
Mening i et liv
Alt skal oppleves her og nå
Fort, hastig, og lite fornuftig

Men en ferie nærmer seg
Fri for egentlig mas og jag
Hva gjør man da?


.·: :·.

Kvinnekamp

Der er kvinner som hater det motsatte kjønn,
og som søker, ved penn, og ved vitenskaps skjønn,
å la vesenet omkomme, latterlig bli,
som en tilstand en ikke kan finne seg i.

Det går an. Det å peke på tull, og la nød
være gnist, og på det vis la fyren få glød,
det går an. Når den kvinne for mannen er venn.
For, den kvinne som er gjør ei gutter av menn.

.·: :·.

søndag 11. juli 2021

I gang igjen

Igjen er verden over alt,
seg selv å være til det kalt.
Ha takk, Vår Herre, for din hånd.
Til landet vårt er knyttet bånd.

De alle sammen rundt omkring
for oss omkring oss står i ring.
Igjen vi enes ved honnør,
ved takt og tone, ikke kjør.

Ved tiden gått vi tenke vil
på det å ha å høre til.
Men ikke nå. Hva er å få,
nett nå, er oss å håpe på.

.·: :·.

lørdag 10. juli 2021

Snålt

Sivil ulydighet mot Gud
mot Herrens råd, mot Herrens bud,
er dumskap av en annen verd,
og tankkors for prest og lærd.

Det er å gjøre Gud til makt
og samtidig på lov gi akt,
da Jesus ikke er befal
og Gud ved Ham er jovial.

Men, saken er at det å få
å være redd, og gå på tå
i marka ikke sømmer seg.
Det sømmer seg å ta på veg.

.·: :·.

Ekte å være

Kjære soknebarn! Dette med stolthet, hva er nå det ... Et definisjonsspørsmål er det ikke. En vet jo hva begreper er. Men ta denne væren, i norsk kultur. Brækingen ved den trønderske Æ for Jeg. Salvingshornet i riksregaliene. Blomstene geitrams og bukkeskjegg. Samt det faktum at vær og det å være er det samme. Stolthet? Er det ikke i forhold til Gud der tenkes, når Jesus refser de stolte og de hovmodige? Jeg bare spør.

Vi gir ikke ved dørene, i Norge. Man tenker da på sin egen dør. Man gir ved døra til naboen, selvsagt, når en har noe godt på gang. Men en gir ikke ved dørene. Rent konkret betyr det at tiggere ikke har særlig stort håp om de opptrer på dørene til folk. Men på sånn komplisert nynorsk balansering betyr uttrykket at en ikke er lav og feig når en tar seg ut døra. Døra er en terskel, og kan åpnes og lukkes, og døra kan kontrolleres. En er ikke der at en gir ved dørene. «Eitkvart lyt ein gjera, skal vel gjera,» heter det i ordtaket. En er ikke der at en lar andre være til å lyde. Gjør en godt, gjør en det ved håndgrep, i ikke i kraft av nød. En bestemmer seg, viser styrke, og er noe. En er ikke tafatt. En gir ikke ved dørene.

Det er vanskelig i full fart å finne ord for dette i Bibelen. Men selvstendighet er er prinsipielt, i Bibelen. Selvstendighet er en slags nøkkel. Budet om å elske sin far og sin mor er uttrykk for det. Jesu' ord om å la sin tale være ja – ja eller nei – nei, da alt annet er av det onde, er uttrykk for det. Og Jesu' stadige refsing av dåren er uttrykk for det. En gir ikke ved dørene. Og der er noen ord om dør, i Bibelen. «De ugudelige står ved den rettferdiges dør,» lot Salomon skrive.

La oss jage Djevelen på villspor. Om ikke jeg er meg er jeg intet. En hver djevel vil være enig i det. Hvorfor skal jeg la det være, kan vi spørre.

.·: :·.

lørdag 3. juli 2021

Berrfødt

Eg gjeng og får ei lengd i gras,
men uten makt og uten mas.
Eg gjeng med føter varsame.
Eg vil 'kje livet handsame.

I dag er sol, og grasbakken
er ikkje våte jordstokken.
Eg gjeng med augo for alt fint.
Og det er ikkje gras forpint.

Eg gjeng med auge for alt stygt.
Og kva som vondt er. Kva er trygt.
Eg trør ikkje den lengda ned.
Eg gjeng ho opp, gjev spira fred.

.·: :·.