torsdag 13. januar 2022

Perspektiv

Det er ikke så lett, alltid, å være meg,
for man prøver jo alltid på å pine seg,
og om jeg får det greit får jo alle det bra.
Så, når jeg står fram sier man: Langt derifra!

Det er ikke så morsomt å ei ha det greit.
Det er ille å føle at allting er leit.
Men det var kanskje verre om allting var fint.
For, da ville man vel gjøre allting forpint!

.·: :·.

mandag 10. januar 2022

Bussturen

Jeg tar bussen til byen. Det er ikke så
at det skjer veldig ofte. Som oftest å få
er den bussen. Men nettopp i dag skal jeg til
en vaksine, Og da er det noe jeg vil.

Men jeg sitter på bussen i en positur
som nok viser at jeg der er skikkelig lur.
For, om enn jeg tar bussen, så tar jeg på vei,
så, den bussen å eie, det ønsker jeg ei!

.·: :·.

lørdag 8. januar 2022

Loven om det individuelle

Seg selv i gjære, Ånden i,
så kjærligheten dyktig fri,
er hva som kreves her på jord,
er Kristi bud, og Jesu' ord.

Den glede stor ved sådant vis
blir ikke møtt ved noen pris.
For, hva du gir er hva du får.
Du får å råde der du står.

.·: :·.

Loven om det sosiale

Det er med alle som med hund
at en i sinnet kan gå sund,
forpestet, lurt, og uten hold,
alene i det ondes vold.

Da vil en gå fra stedets gulv.
Som hunden vil en bli en ulv.
Da vil en søke pakkets ro
og makt vil bli hva som gjør fro.

Da vil en skade, være stygg.
I pakkets evne er en trygg.
Og hva som var et ille sted
er fravær blitt, av sjelefred.

Moralen er at pasient
må føle denne tilstand endt.
Og offeret for overgrep
må føle rettens seiersgrep.

I orden kan en ta på veg
og lage seg, og komme seg.
I samfunnet er det en plikt
å sørge for at hver har sikt.

.·: :·.

torsdag 18. november 2021

De små ser

Når barnet klatrer opp til der
hvor samlebåndets ende er
og ser de varer følge på
hverandre for et vell å få
så tenker det kan hende at
med kjærlighet er det slik fatt.
Men mer sannsynlig er det blikk
at varene en retning fikk.
De er ikke så inne på
filosofi, de søte små.
Men likevel så blir det slik
at varer sjekket ut gjør rik.

.·: :·.

søndag 14. november 2021

Til den som herjet er

I verden som hypnotisert
kan sees på som en plassert
å være, uten evne til
å kunne gjøre som en vil.

Og det er kanskje riktig, så.
Men livet, tenk, er jo å få.
Så, Gud vil nok se til at en
får gjøre godt og være pen.

Det er jo nettopp ikke slik
at en ved viljesakt blir rik.
Det er vel heller så at stor
blir den hvis Gud i hjertet bor.

Så, tenk på det å være til,
og på at en er god som snill
i hver en vilje som du får.
For, alltids an det faktisk går.

Og tenk på hvor elendige
og langt i fra selvstendige
de er som må ha viljen din.
Den holdningen er ikke fin.

.·: :·.

mandag 8. november 2021

Det å holde høyt 2


Om sånn kryptovaluta, som bitcoin, for eksempel, skal være valuta i ideell forstand, og ikke i materiell forstand, som tradisjonell valuta er, slik at kryptovalutaen blir som en satelitt eller et sett med satelitter som verdsetter jorden, er jo kryptovalutaen likefullt bare en simpel ting. Den kan manipuleres med. Og som satelitt beror den på krefter. En satelitt beror på tyngdekraften, for eksempel, og når den så gjør, er satelitten bare en simpel ting på et særlig sted. En bitcoin kan på ingen måte ha verdi som for eksempel en gullbarre har verdi, eller en edelssten.

.·: :·.

Det å holde høyt

Kryptovaluta, som bitcoin, er bare tull. Det er en svindel satt i gang for å gi «markedet» kraft og myndighet til å styre verden. Svindelen er vanskelig å gjennomskue da ingen fatter hvordan valutaen oppstår.

I riktig gamle dager, før kristendommen, var det jo Åsatruen som rådde i Norge. En ås er jo det høyeste punktet, og en tar seg opp dit. Man tenkte seg en guderverden på det høyeste punkt som sådant, og gudene der visste å gå gode for de som fortjente det, og en gjorde seg fortjent ved å være god for noe. Dette noe å være god for var det Åsatruen anga. Det var i Åsatruen forestillinger om et tre, nemlig Yggdrasil, og treet er jo tredelt, liksom, og høyt, og i det store som i det små, tenker jeg, slik at om en får med seg hvordan Yggdrasil var tenkt vil en umiddelbart fatte hvordan Åsatruen var tenkt. Det som var imellom himmel og jord var alle de mystiske vesenene. I Yggdrasil er det et ekorn.

Ved kristendommen ble heldigvis Åsatruen avviklet. Men tankegangen overlevde, nemlig i økonomien. I økonomien er toppen av åsen «markedet» som regulerer og bestemmer hva som faktisk skjer og finner sted, i verden. Og dette imellom er børsen. Markedet er altså som en guderden som går god for verdien av varer og tjenester på jorda ved de aksjer og verdipapirer som er utstedt på dem av børsen. Markedet, som gudeverden, går god for at aksjene er verdt noe, og angir hva en aksje er verdt. Slik at markedet blir et gjemme. En mor, nærmest. I gammel kristen forstand er hun skjøgen, og kalles Babylon.

Verdien av en bedrift er i prinsippet aksjeverdien samlet, og verdien av en leilighet er salgssummen i kroner. I prinsippet er det ikke store forskjellen. Kroner og øre styres imidlertid av nasjonen, mens aksjene styres av markedet. Og etter hvert er det blitt til at kroner og øre, altså nasjonens myndighet, selv er gjort til gjenstand for markedets interesse. Krone og øre har verdi i markedet. Vi snakker om valutakurs.

Dette med verdien av kroner og øre er litt interessant. Lenge var det sånn at gullbeholdningen i Norges Bang opprettholdt valutaen ved å være forsikring. Om så galt skjedde at valutaen knakk, kunne den i prinsippet reddes ved gullbeholdningen. I våre dager ser det ut til at gullbeholdningen i så måte ikke er så viktig, lenger. Hva som opprettholder valutaen er heller hva som produseres av verdier i nasjonen. Men det er ikke den faktiske verdien av varer og tjenester, mener jeg, men det er verdiskapingen. Det er altså ikke nasjonalproduktet, mener jeg, som sikrer valutaen, men det er målet som verdiskapingen har. Målet angis i prosent. Og spørsmålet er om dette er heldig. For, når en tjeneste har å tilfredsstille et mål, som man vet hvordan regnes ut, er det jo en simpel sak å legge til rette for at målet blir som ønsket. Da ikke bare unngår man inflasjon i stor grad, men man kan se til at inflasjonen blir noe bestemt. Inflasjon er altså fall i pengeverdien, sånn at bolle og brus plutselig koster det dobbelte eller tredobbelte.

Jeg mener vi må være bevisste på at økonomien er til å styre. Og kunnskap gir makt. Denne kryptovalutaen er særlig, da den ikke har noen penge, og da den ikke på noen måte beror på produksjon av varer og tjenester. Den har ingen verdi bak seg. Kryptovalutaen er laget for å kortslutte treet, slik at løvverket får umiddelbar kontakt med røttene. Markedet trenger ikke nasjonene.

Når en nasjon produserer sin penge kan den ikke trykke sedler og mynter i hopetall. Mengden penge i omløp må stå i stil med hva nasjonen er god for, hva gjelder det å produsere varer og tjenester. Produseres for mye penge vil det øyeblikkelig føre til inflasjon. Kryptovaluta er annerledes. Mengden valuta bare øker og øker, og ingen skjønner hvordan den utvinnes, annet enn at det skjer ved datamaskiner. Jeg tenker det skjer sånn at der faktisk er en viss grense på mengden valuta, gitt ved kapasiteten av en viss mengde datamaskiner, og at det er lagringskapasitet det går på. Og der er en plan. Det er jo sånn at folk rundt omkring inviteres til å grave fram bitcoin, for eksempel, ved å nytte sin egen datamaskin koblet opp til et sted. Og måten det skjer på, tenker jeg, kan sidestilles med hva som skjer når jeg selv lagrer en fil på min egen datamaskin. Der er det et platelager, og når sensoren som lagrer setter sitt merke på platelageret er det gjerne litt tilfeldig hvor det skjer. Det er ikke sånn at sensoren starter et sted og går fortløpende fra det punktet slik en selv gjør når en skriver på et ark. Og etter hvert blir der så mye lagret på platelageret at punktene hvor det er mulig å lagre kan bli veldig få og veldig små. Sånn er det denne kryptoen oppstår, tenker jeg. Den datamaskin en nytter leter seg fram til ledige plasser på platelagrene på en rekke store datamaskiner, og de kan være veldig få, og veldig små. Og der kreves avansert teknologi og mye kapasitet av strøm å søke etter de der små ledige plassene på de der store lagrene. I våre dager har store internasjonale selskaper gått inn for utvinning av sånn kryptovaluta. Det er ikke så aktuelt, lenger, at en sitter ved skrivebordet med en PC og prøver å vinne ut. De der datamaskinene i de store selskaper kan være kjempesvære.

Sånn er det, tenker jeg, og det gir mening. For markedet, som er toppen av åsen, er det som utsteder valutaen. Og toppen av åsen er et gjemme. Det er skjøgen. Og at store internasjonale selskaper vi ha del i henne, gir mening.

Kryptovaluta er altså humbug da der ved denne valutaen ikke er noen som er gode for noe som helst, og toppen av åsen går ikke god for noe som helst, og i tillegg vil toppen av åsen bli en ting. For skjøgen der oppe er en ting når valutaen kan kontrolleres. Det kan den jo. Det er bare å ha nok bitcoin så er en med på å bestemme. Programvaren som ligger til grunn for dette hysteriet kan også kjøpes og selges. Så det blir flatt og kjedelig, det hele, som Åsatruen ble ved alle teite forventninger og krav som etter hvert oppsto. Men dere ser at jeg ved denne framstillingen har gitt et forsiktig smil til våre fedre, som gikk inn for Åsatru fra begynnelsen av.

.·: :·.

lørdag 6. november 2021

Trone

Hatobjekt«Veni, vidi, vici.» (Jeg) Kom, så og vant. Disse berømte ord, jeg mener de er fra Cæsar, kan jeg jo tenke på når jeg har gjort ferdig en tegning. Og det er grunnen, tenker jeg, til at det tok så lang tid for portrettmalerier å oppstå, og det er grunnen, tenker jeg, til at noen ikke ville la seg fotografere da kameraet kom. Altså, det at en ved synet behersker. Så jeg prøver å være snill, og anerkjennende, når jeg tegner. Jeg prøver å få til et særlig uttrykk heller enn å gjøre likt motivet, som oftest. Innimellom er det også helt umulig å få tegningen til å ligne motivet. Jeg opplever det som om jeg er hypnotisert og at der i rommet er et individ jeg ikke hører eller ser. Og at det blir til at hun er hva jeg tegner. Huff. Men altså, uttrykk er hva jeg prøver å få til. Og nå prøver jeg å male, også. Det er morsomt, og det å male vil jeg lære meg. Fortsatt er det uttrykk jeg er ute etter. Og jeg er blitt litt oppmerksom på latinske uttrykk, igjen. Nå uttrykk som har med synet å gjøre.

På latin er jo det å gjelde et problem, egentlig. Ved språket blir verden et skuespill som en som tilskuer verdsetter. Tar en del antar en roller, og dette med subjekt – predikat – objekt har de ikke. De utøver, heller, ved hvert ord, på latin. Så det å se, og det å bli synt, får særlig betydning. Det har med autoritet å gjøre. Og i uttrykket over må «vidi» være fortid av «visio» eller «viso», ref. engelsk «vision», og «vici» må være et beslektet ord, ref. engelsk «victory». På engelsk som på norsk vil jo det å se gjerne være en mottakende akt. «I see,» sier de. Men på latin er en overvunnet, åpenbart, av den som ser.

«Visio» betyr «syn, det å se», og «viso» betyr «gå hen å se, se etter», eller «beføle» i betydningen «berøre».

«Gloriam cupiditas» gjelde i min kunstneriske utfoldelse! Jeg mener uttrykket betyr «den ærefulle begjærlighet». De måtte jo erkjenne, på latin, at synet har et gjemme. Ellers vil en jo ikke ved synet seire. Og nettopp det var det Jesus gjorde Pontius Pilatus oppmerksom på ved de berømte ord gjengitt i Johannesevangeliet 19:11: «Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra.»

.·: :·.

fredag 5. november 2021

Den ondes forsett

Hvordan forholder man seg til smilefjes i brev? Eller i bloggposter? Jeg synes sånne kan være litt morsomme. De i denne bloggposten har jeg laget selv. De kunne vært tydeligere, med mer sort farge, men det er jobb å lage og jeg laget to sett, en gang, og det er et tredvetalls smilefjes det er snakk om, og jeg orker ikke lage et sett til. Jeg er fornøyd.

Dette er en bloggpost om Satan, og da tenker jeg at jeg vil nytte smilefjes. Det blir sikkert fint. Det er altså djevelens mål, alltid, å skade, ødelegge, ruinere heldige utgangspunkt, og en måte djevelen gjør det på er ved å skape frykt. Det er jo som ledig og fri en er seg selv og klarer å få til ting, og hva som er trygt og godt er hva djevelen vil sabotere. Tilfellet meg er det typiske eksempel som viser hva djevler gjør og prøver på.

Jeg lurte på om jeg ville finne et latinsk ord for denne djevelens ambisjon. Først slo jeg opp i «Skikk Og Bruk». Der fant jeg ordet «vae victis». Det betyr "ve den overvunne". Og der er noe i det, for en er jo ikke overvunnet om en spiller et glass med saft. Overvunnet er en om en tenker en ikke får til å lage saft. Eller noe som ligner. Altså; at en mister blikket. Da er det håpløst. Og så gikk jeg til den latinske ordboka mi. Og der, nesten helt bakerst , fant jeg ordet «visio», som forståelig nok betyr «syn, det å se», samt ordet «viso», som betyr «gå hen å se, se etter». Slik at de på latin anerkjente at blikket har et gjemme, altså, går ut fra et gjemme. Og jeg leser meg til at der var et ord som sa «visoam si domi est». Det betyr, skjønner jeg, «bedømming(en) beror på hjemmet/gjemmet». At så er, vil jo enhver djevel kunne fatte. Ordet har med myndighet å gjøre.

I huset til Lasarus sa Jesus til Marta at en ting er nødvendig, og på norsk vil vi si at hva som er nødvendig er å ha et heldig utgangspunkt. Gud dømmer hjerter, ikke sinn. Og ingen kan leke seg til frelse. Spill og forfekteri når ikke opp. Ingen kan ofre gode gjerninger og tro på at en vil bli funnet å være rettferdig. I bunn og grunn er det noe som rår, og vi kan ha så mange slags ord for hva det er. Stand, og konstitusjon, og rett, også, er sånne ord.

Djevelen adlyder tre ordre:

1. Skad gjemmet.
2. Kom i mellom.
3. Spre søppel.

Det er godt, tenker jeg, at vi kan sette ord på det. Vae victis.

.·: :·.