torsdag 6. desember 2018

Legemet

Jeg mener vi kanskje kunne finne opp noe som vi kalte sentrum i norsk politikk, hvor politikerne fra de radikale partiene høyre og venstre kunne være når de ikke gikk i strupen på hverandre. Og, så kunne kanskje noen utbrytere fra Arbeiderpartiet danne Kapitalistpartiet, sånn at vi fikk en orden på det. Og når man gikk i Regjering måtte man alltid tenke på hva folk mente, ellers ble sånn mistillit. Og Kongen måtte alltid gå god for lover og sånn, for ellers ville jo lover og sånt bare være å tenke høyt. Liksom.

.·: :·.

onsdag 5. desember 2018

Det blir ikke bra av bare å se på

"Det er meg, og alt beror på Guds irritering av meg og på meg selv." Det er altså en så teit orientering at en får vondt inni seg når en tenker på det. Jeg frykter for at de som har begått de forferdelige overgrep har tenkt sånn. At de andre ikke egentlig er reelle, men noe Gud har laget for at de skulle bli provoserte. Og, det er et valg man gjør for å bli slik, ikke sant. Man velger bort kjærligheten. Man velger bort troen, som er beroende på at man føler for å lykkes. Så, det er ikke noe godt å si om slike. Men det er nok noen som er sånn. Som tar seg til rette, når de kan, og som ikke bryr seg om hva andre føler, da de regner dem for egentlig å være oppdiktet. Tenker jeg. Og jeg tenker, at hva Fa'en var det som gjorde at vi tillot nordmenn å bli slike? Hva Fa'en var det som gjorde at de perverse overgrep bare skjer, igjen og igjen? Mens en sitter og ser på? Hva om en sa til naboen; dette finner vi oss ikke i? Hva om en tok et oppgjør med galskapen?

.·: :·.

tirsdag 4. desember 2018

Ordet fool

Jeg lurer på om det Engelske ordet "fool" gjerne misoppfattes på Norsk. Jeg lurer på om de fleste vil tenke "tosk", altså en person som ikke tenker seg om, eller som er uintelligent. Men ordet betyr jo egentlig "dåre", vet vi. Og på Engelsk, også, er det både substantiv og verb.

.·: :·.

fredag 30. november 2018

Oljeutvinningen er i ferd med å reduseres

Havet er forsøplet, hvorved fisken lider, som er behovene, og hvorved psyken blir syk. Skogene er betydelig reduserte, hvorved luften, som er perspektivet, blir forgiftet, og en alvorlig mengde olje er tappet, som er hva jorden koser seg med for å gi varme. Man skulle vært forsiktige. I stedet valgte man å bruke oljen til ytterligere å forgifte lufta. I vanvittige dimensjoner. Det må en holdningsendring til.

Dette at oljen blir vanskeligere å utvinne har jeg bedt Gud om, og det at så blir vil ha voldsomme konsekvenser for økonomien, militær evne, skipsfart, luftfart og romfart på litt sikt. Det betyr at visse folk, på sikt, ikke kan opprettholde sin levestandard.

I en viss forstand kan jeg jo også selv identifisere meg med jorda. Og man har valgt å torturere meg framfor alt annet.

.·: :·.

torsdag 29. november 2018

Ætt

Jeg er så heldig, eller uheldig, at jeg kan spore familienavnet mitt ganske langt tilbake. Den første Elling var Elling Christophersen, født i 1676 på Nedre Valla i Meløy, Nordland. Jeg er åttende generasjon etter Elling. Som åttende generasjon kan jeg forestille meg at familien kommer til sin bestemmelse to generasjoner etter meg. Der var imidlertid noe før Elling Christophersen. Hvem var Christopher? Var Christopher Elling sin oldefar? Ble rota lagt ved Christopher, og er Elling det treet som ble til, slik at jeg faktisk er ellevte generasjon på denne familien? Var tiende generasjon min far? Er jeg faktisk knekten, damen, og kongen - og esset? Frøet?

Man kan nesten ikke vite. Men det er sikkert, at om hver mann får sin arvesønn i en alder av 33 år, tar det 330 år for en familie å bli ti generasjoner. Og ved ti generasjoner er mye gjort, liksom. Ikke sant?

Tillegg kl. 12:21 :

Elling ble født i 1676. 33 år x 3 generasjoner før det blir 1577. Jeg vet ikke hva som da, generelt sett, skjedde. Men går vi ti generasjoner tilbake fra 1577, kommer vi til det historiske skillet som gjøres mellom middelalder og senmiddelalder.

.·: :·.

mandag 26. november 2018

Lyst

Lyst (engelsk "want") er fint. Lyst er ikke seksuelt begjær (på engelsk er vel det "need"). Lyst er lyst og trivelig, og når en sier "jeg har lyst på deg" så ønsker en den andre utfreaka, for å formulere det så utlendinger skjønner det. Når en sier "jeg har lyst på hvitost" så er det ikke osten som betyr noe, selvsagt. Det en har lyst på er seg selv når en spiser hvitost. Og det er jo ingen konflikt mellom det å ha lyst på kjæresten sin og det å ha lyst på hvitost da, ikke sant? Lyst og lett blir det uansett.

.·: :·.

Barn blir nok preget

Det var vel litt sprøtt, noe av det jeg leste da jeg var liten, også, tenker jeg. Donald, selvsagt. Fantomet. Tarzan. Og Supermann. Og Sølvpilen. Sølvpilen var indianer, med fjær i håret, og fine indianerklær, og hesten hans var helt hvit. Han hadde en venn som var hvit mann. Og alle hadde respekt for ham. Og han hadde respekt for Månestråle. Hun var indianerjente, og jeg skjønte at gutter er begeistret for jenter.

Fantomet var snål. Han hadde en ring på høyre hånd som ga et dødningeskallemerke på haka til de som han slo ned, og så hadde han en annen ring, som han brukte til å pynte på de han likte, på venstre hånd. Det var sikkert usynlig blekk i den, eller noe sånt. Og han sloss nesten hele tiden, mot kjeltringer. Etter at jeg ble stor, havnet de fleste tegneseriebladene på hytta. Og mor kastet alle Fantomet bladene, på et tidspunkt. Hun bladde litt i dem, og så ble hun nok lei seg for at hun ikke hadde gjort det før. Da gikk jeg imidlertid på Krigsskolen, og var ikke så opptatt av Fantomet, lenger. Men han var jo et slags forbilde, en gang. «Fantomet er hard mot de harde,» het det i et gammelt jungelord. Da Fantomet skjøt med pistolene sine skjøt han med begge hender. Og han traff alltid. Men ingen døde, liksom, eller ble såret. De fikk bare sånne kryss i øynene og ble livløse. Og så ga Fantomet dem dette dødningehodeskallemerket på haka. Og så bodde han i en hule, hos pygmeene, som var vennene hans, helt alene, sammen med, bare, Sala Palmer, som av og til kom på besøk og var kjæresten hans, og som var kona hans, og som han hadde to barn med. Tvillinger. Og han hadde en masse sånne krøniker, det var dagbøker som fantomene før ham hadde laget, og han laget krønike selv, også. Og det første Fantomet, som var stamfaren hans, led urett, en gang, og ble myrdet, og innimellom kikket Fantomet på hodeskallen til denne morderen, der han sto inni denne hodeskallegrotten, og da ble han sint, liksom, og dro ut i verden for å fange skurker, igjen. I den snåle drakten sin, med maske foran øynene. Men, «det hender Fantomet går rundt omkring i byen som en vanlig mann.» Gammelt jungelord.

Vel. Ingen skal si at jeg ikke har lest, noe. Poenget mitt er at det er greit å være bevisst hva en har lest. Ta poenget, liksom.

Ellers var det vel hyggelig, det jeg leste. Bobsey Barna, De Fem, Hardy Guttene, Nancy Drew og Mary Poppins. Og Hucleberry Finn. Utenlandske bøker. Men oversatte. Serier.

.·: :·.