torsdag 5. desember 2019

Det å bli satt pris på

Det å være sånn der god, for krone og mynt,
er å være anvendelig, være til pynt.
Det å være er ille; en kropp uten Ånd
ved til nesten på jorda å knytte det bånd.

Det er kjærlighet hvorved en skattes og fris,
hvorved mennesker rundt om på jorda får pris,
ikke da som verdi, ikke som bruk og kast,
men som ører og øyne og smak, lukt, og rast.

.·: :·.

onsdag 4. desember 2019

Utenpå seg selv å være

Man er jo ikke innvendig.
Man er alene utvendig.
Man føler ei, og har ei tro,
og alt man vil er blikkets ro.

Man dreper alt man drepe kan,
og alt av liv man kaldt ser an,
og er i huden som en stygg.
For, man er bare ikke trygg.

Og, så å være er et valg.
Det er av sjelen gjort et salg.
Og, om man ikke vender om
vil dommen være: Man var dum.

.·: :·.

tirsdag 3. desember 2019

Søte Norske jenter og verden

Faktisk er hun søte jenta til høyre på bildet nabojente av meg. "The girl next door," lissom. Har Gud meninger, må man spørre seg. Og, selvsagt har Gud det. Gud har meninger i kraft av alle tro kristne, og ved alle fedre og mødre som sto for noe, og gikk til Gud da de hadde integritet, og visste hva. Det betyr jo ikke at sånne meninger akkumuleres. Tallet to, for eksempel kan ganges med ganske mange tall ganske uendelig mange ganger, og når man peker på hva man har med å gjøre, så er det faktisk tallet to i alle tilfeller. Og, der var ti bud, Moses ga. Jeg har selvsagt ingen annen mening enn at det er en fantastisk pen jente, det er snakk om. Som jeg plutselig så bilde av ved et søk på internett. Men, jeg har meninger om den alminnelige overgrepstanke som i dag rår. Og, jeg har meninger om hva det innebærer, det at kvinner kan ha tilfeldige seksuelle relasjoner, i en viss forstand, uten å prostituere seg, om man kjøper hva jeg har hevdet på internett. Dette bildet er for meg interessant. Alene det.

.·: :·.

fredag 29. november 2019

Frihet

Som fornøyde og glade vil mennesker gå.
Og, for mat og for drikke vil Vår Herre rå,
ved en nyhet å spore, en Bibel å se,
og i bønnen av Jesus er det om å be.

Og ved radio, fjernsyn, og lærde og slikt
blir vi mette og dyktige, nøyde på sikt.
Og ved Bibel og bibliotek blir vi så
bra og friske, og vet å ta stand i det blå.

Og, vi vet jo som Nordmenn at dette å bli
er å blidgjøre seg, er et blikk å bli i.
Og, den Satan vil hindre enhver i å få.
Som fornøyde og glade vil mennesker gå.

.·: :·.

Tyven - tyven - skal du hete

Kjære soknebarn. I dag har jeg virkelig gjort det. I dag har jeg fjernet det litt glorete klistremerket som er på datamaskinen, og som det står «Intel PENTIUM inside» på. Det er jo så, at når et sånt merke er plassert så til de grader iøyenfallende, så blir en litt vár. Det var jo sånn at det definerte hele tastaturet, og styreputen med. Og, det blir til at en tenker at det vel er en mening med det, og at datamaskinen kanskje blir ødelagt om en tar det bort, og denne datamaskinen er jo, virkelig, litt fremmed, og en blir vel vant til det, og enn om maskinen blir ødelagt, og han som reparerer den ikke finner merket, og derfor bruker feil skrutrekker på maskinen. Så en tar aldri det klistremerket bort, og etterhvert har en sett det så mange ganger at en ikke fester seg ved det. Men i dag ble jeg vár på det. Og tok det bort.

Og, det ble veldig fint. Maskinen er veldig pen, særlig uten det merket. Og, jeg hadde tent stearinlys, både ute og inne. Og det var ryddig og fint. Og jeg satte på kaffe, og tenkte at nå kan jeg skape hva det skal være. Nå er jeg der, tenkte jeg, og der er hvor jeg er hjemme, hvor jeg er meg selv, hvor jeg kjenner meg selv, hvor jeg trives, og har det godt, med meg selv. Meg og mitt.

For min generasjon er den der datamaskinen faktisk litt fremmed. Den er en morsom ting, og et redskap som det er spennende å jobbe med, og utrygg, blir en gjerne, når en holder på med den, for en tenker at en lett kan gjøre noe galt, og den er jo litt kostbar, og hva vil naboene si om en så gjør ... Om en ikke får det til ... Og, egentlig er det ikke til å skjønne, ikke sant, at datamaskiner skal være så dyre. I dag skulle det ikke koste noen ting, nesten, å lage en datamaskin eller en mobiltelefon. Men, sånn er det med all teknologi. Da komfyren kom, og vaskemaskinen, noe senere, og de veide nesten tonn, begge, ble de i hjemmene behandlet med større vørdnad enn de fineste klenodier fra oldeforeldre, nesten. Og det har selvsagt med det å være fortrolig, å gjøre.

Og Jesus sa noe om det, generelt, men som har bæring på akkurat dette. Ha sa at tyven ikke kommer inn gjennom døren. Og han sa at gjeteren kjenner sine får, og steller med dem, men at tyven bare bryter seg inn. Og, vi vet det er sånn. Datamaskinen stjeler oppmerksomheten. Og en må kue den, så å si, slik som besteforeldrene mine så å si kuet komfyren og vaskemaskinen. Og, når man har gjort det, kommer det sikkert en gyngestol en skal sitte i og se vegger og tak i ulike vinkler.

.·: :·.

onsdag 27. november 2019

Sammen i navnet

Er intet til å stole på
så blir en jo fortvilet.
Når alt er gi og ta og få
blir en som røver stilet.

Da er det ikke mye gøy.
Da er det ille, faktisk.
Det hjelper ei å lage støy.
Da er en bare taktisk.

I tillit til hverandre vil
vi leve, det som sammen.
En kjekkas vil vi høre til,
og så i fryd og gammen.

.·: :·.

mandag 25. november 2019

Språkdrakt

Først går det, så står det, og da har det kommet seg, tenker jeg. Peanuts. Og, enten er man med, eller man er imot. Det har med selvtillit, å gjøre.

Elementært.

.·: :·.

lørdag 23. november 2019

Meg og trekkspill

Dere vet, at jeg spilte trekkspill da jeg var ung, men jeg øvde aldri. Jeg tror spillelæreren min på Musikkskolen var litt frustrert. Men, jeg lærte litt, og jeg lærte hva akkorder, var, og jeg lærte noe om akkordprogresjon, og da jeg i 1997 tok trekkspillet fram igjen, i Oslo, etter nettopp å ha blitt hærtatt, kom det øyeblikkelig nye regler i borettslaget om støy på kveldstid. Så, jeg solgte trekkspillet. Også durspillet etter min far. Det er noe med det. Det å sette seg ned med et instrument er selve idealet, eller modellen, for avkobling, tror jeg. Etter hvert kjøpte min mor en gitar til meg. Og mye senere kjøpte jeg meg et elektronisk keyboard. Og, jeg lærer noe når jeg leker på disse instrumentene. Så, jeg evner å lage musikk. Men, selv kan jeg omtrent ikke spille noen ting. Det blir bra, hva jeg lager, for, Gud står meg bi. Takk Gud. Og, en viss basis er der jo, og de som virkelig er kyndige vil selvsagt kunne identifisere mitt grunnlag, når de hører hva jeg lager. Og, her er en sang jeg laget i dag, og som jeg lot trekkspillet traktere. Jeg mener tonen er typisk oss. Jeg mener der er en typisk trekkspilltradisjon som kan kalles Skandinavisk, men som egentlig er Svensk og Norsk, og jeg mener denne tradisjonen er pin point på hva vi er. Så, selv om tonen virker litt gammelmodig og utrangert, så blir den artig med litt vri, og tekst som fanger oppmerksomheten. Denne sangen laget jeg i dag:

Holdning på MuseScore.

.·: :·.

Heller enn skjulested

Mye er det, som der skremmer,
om i livet alle gjemmer.
Hjemmet er et sted å gjemme.
Men, å ha vi ei må glemme.

Hva vi har, vi kan håndtere,
vise fram og presentere.
Om vi gjemmer for å glemme
er vi ikke gode, hjemme.

Kraft fra hjem får enhver alle.
Hyggelig, det lar seg kalle.
Skal vi kunne være sammen
må et vende skje på trammen.

.·: :·.

fredag 22. november 2019

Meg og dem

Kjære bysbarn. Når lyset går, er det jo sånn at en bør tenke seg om. Og, om det ikke går, bør en jo tenke på det, også. «Har du fyr,» sa de gamle, den ene, og den andre. Og, vi var sammen om det. Med tiden ble det sånn at storfolk, eller godtfolk, skilte lag med de som ikke var fyrer, akkurat. Men, vi etablerte jo aldri noe sjikt, egentlig. I byene var det effekten det gikk på. Og, lyset går opp, for den ene og den andre. Og, den første vet at en var heldig. Sånn, at en er ikke der at en vil heve seg. Det er oss, tenker jeg. Men, Fa'en ta. Å heve seg til å lage oss? Være overlegen?

I dag har jeg laget tidenes sang, tenker jeg. Teddybjørnens vise er veldig fin. Og vil leve ved siden av den sangen jeg laget. Og, mer enn det, vil den leve den sangen vi kjenner som «Se min kjole». Men, det er noe med det. Og, Teddybjørnens vise har en funksjon, gjeldende til en hver tid. Min vise er annerledes. Den vil gjelde til verden går under. Og, sånne vitenskapsfolk kan mene hva de vil om hva som helst. Faktum er, at faktum er. Og,Teddybjørnens vise er fantastisk. Melodien er fantastisk, og teksten Prøysen ga den er fantastisk. Og Satan vet å tilegne seg det som er passe. Ikke sant. Da jeg gikk fra tettstedet mitt, i dag, som er Heimdal, og møtte barn som smilte til meg, ble jeg veldig glad. Og, jeg tenkte, Helvetes drittunger, og Helvetes forpulte horer: Til Helvete hen! Man må, liksom, erkjenne Herren Vår Gud. Og, kjære bysbarn, egentlig har jeg glemt hva jeg i denne prekenen ville si. Men, hva Fa'en i Helvete, og Helvetes elendige tapere: Fa'en ta!

De kjære barna, her jeg bor, og som jeg møtte på veien, er nok ikke så glade i de Helvetes drittunger, de heller, altså i disse voksne som gjør barn til dritt ved å gjøre barnet, som sådant, avfeldig. Og, Jesus sa noe om livet, og om det å ivareta ilden. Han sa, at den onde ikke klarer det. Den onde elsker mørket. Den onde kommer ikke til lyset. Den onde misbruker.

.·: :·.