torsdag 31. mars 2022

Knust å være - forsiktig blitt

Innimellom så blir jeg så fryktelig redd.
Jeg blir redd for alt mulig, og ønsker meg pledd
som gir varme og ly og en tanke om vern.
All min herding er borte, som slått sund av jern.

Hva jeg hadde av mot har jeg mistet og tapt.
Alt jeg hadde som styrket er kraftløst og slapt.
Og jeg engstes ved hvert lille tegn på konflikt.
Uten middel for mål er jeg helt uten sikt.

Jeg kan ei lenger love, men love jeg vil
at jeg skal bli i Kristus, og høre Ham til.
For det nye navn Gud ga, på Gud, det er Au.
Henne henger jeg i som om det var med tau.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪