lørdag 10. juli 2021

Ekte å være

Kjære soknebarn! Dette med stolthet, hva er nå det ... Et definisjonsspørsmål er det ikke. En vet jo hva begreper er. Men ta denne væren, i norsk kultur. Brækingen ved den trønderske Æ for Jeg. Salvingshornet i riksregaliene. Blomstene geitrams og bukkeskjegg. Samt det faktum at vær og det å være er det samme. Stolthet? Er det ikke i forhold til Gud der tenkes, når Jesus refser de stolte og de hovmodige? Jeg bare spør.

Vi gir ikke ved dørene, i Norge. Man tenker da på sin egen dør. Man gir ved døra til naboen, selvsagt, når en har noe godt på gang. Men en gir ikke ved dørene. Rent konkret betyr det at tiggere ikke har særlig stort håp om de opptrer på dørene til folk. Men på sånn komplisert nynorsk balansering betyr uttrykket at en ikke er lav og feig når en tar seg ut døra. Døra er en terskel, og kan åpnes og lukkes, og døra kan kontrolleres. En er ikke der at en gir ved dørene. «Eitkvart lyt ein gjera, skal vel gjera,» heter det i ordtaket. En er ikke der at en lar andre være til å lyde. Gjør en godt, gjør en det ved håndgrep, i ikke i kraft av nød. En bestemmer seg, viser styrke, og er noe. En er ikke tafatt. En gir ikke ved dørene.

Det er vanskelig i full fart å finne ord for dette i Bibelen. Men selvstendighet er er prinsipielt, i Bibelen. Selvstendighet er en slags nøkkel. Budet om å elske sin far og sin mor er uttrykk for det. Jesu' ord om å la sin tale være ja – ja eller nei – nei, da alt annet er av det onde, er uttrykk for det. Og Jesu' stadige refsing av dåren er uttrykk for det. En gir ikke ved dørene. Og der er noen ord om dør, i Bibelen. «De ugudelige står ved den rettferdiges dør,» lot Salomon skrive.

La oss jage Djevelen på villspor. Om ikke jeg er meg er jeg intet. En hver djevel vil være enig i det. Hvorfor skal jeg la det være, kan vi spørre.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪