lørdag 15. mai 2021

Gi mannen et munnspill

Om verden skal bestå, som legalitære samfunn, er dette noe jeg går for:

I fengsel, men også som psykiatrisk pasient gjort til gjenstand for tvangsbehandling, er man isolert. Man har ingen omgang med annet folk, og man får ingen informasjon, annet et hva som bibringes en ved de som administrerer fengslingen. Tilværelsen vil fort kunne bli ulidelig ensformig og kjedelig, selvsagt, for en innsatt, som overhode ikke har mulighet til å finne på noe. Og dette er kontrært til hva vi ønsker ved hva vi kaller krimnalomsorg. Vi ønsker ikke passivitet som sjelelig tilstand. Vi ønsker ikke det hatefulle. Vi ønsker hva som liv er. En gitar har strenger. Disse strengene, av nylon eller av stål, vil i særlige fall kunne oppfattes som farlige å være, tenker jeg, i disse institusjonene. Nok er det så at der er noen få innsatte som nektes å ha belter, eller bukseseler, for eksempel. Men et munnspill? Gi mannen et munnspill.

Denne datateknologien er vidunderlig. Og det er peanøtter for en virkelig datakyndig å sørge for at en personlig datamaskin saboteres slik at det ikke er mulig overhode å gå inn på noe slags nett ved den. Og den kan ikke nyttes som våpen. På en sånn datamskin kan en lage musikk, ved et noteskrivingsprogram, for eksempel. Man kan lage skrifttyper, ved programmer som er laget for å gjøre det. Man kan lage illustrasjoner og morsomme symboler om man har et tegneprogram som er litt mer avansert enn Paint. Man kan skrive dagbok, og gjøre notater. Og, og man har en lærebok for hånda, kan man lage nettsider. På datamaskinen, som ingen får seg, kanskje, annet enn fengselsbetjentene, men som en kan ta vare på. Der er visse muligheter. Saken er, at hva vi ved fengsling ønsker ikke er struping og kveling, men omdirigering. Gi mannen et munnspill.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪