lørdag 3. april 2021

Svartedauen og oss

Historien gjentar seg. Kong Salomon lot nedfelle et ord om det. Og for kjærlighets skyld slår jeg opp i notatene mine, for å dra slutninger basert på hva jeg vel kanskje vet om historie. Jeg går tilbake til Svartedauen. Men jeg erkjenner fort at jeg intellektuelt sett, nå, er en mark i forhold til hva jeg var. Så, jeg gir det opp. Der må være historikere der ute som vet beskjed. Et overfladisk dykk viser meg likevel at der er noe. En interessant observasjon er at Greer og Lewis hevder at Svartedauen var en gjentagelse [ Greer & Lewis, A Brief History of The Western World, Sixth Edition, Harcourt Brace Jovanich College Publishers, 1992, page 280 ]. Enn videre, var der Hundredeårskrigen mellom England og Frankrike. Og pavens baylonske fangenskap, fra 1303 til 1337. Svartedauen kom umiddelbart etterpå, rundt 1338. Dette var på en tid med bondeopprør i Frankrike, senere i England. Og Dante hadde nettopp gjort seg gjeldende. Altså var der noe med følingen folk flest hadde med adelen. Myndigheten, på jorden, og der var en mengde dårer. Og videre: Artilleri, som militært våpen, ble oppfunnet på denne tiden. Teknologi. Adelens borger var ikke lenger så trygge. Så, tenker jeg, der er noe å henge seg opp i, for historikere. Perspektiver. Likevel er der to ting. Det ene er rottene. Hva nå enn det er. Det andre er at ufreden fortsatte i svært mange tiår, og det til tross for den følelse, eller opplevelse, at vi er sammen om det, for Gud. Som nordmenn kan vi smile til det faktum at Kalmarunionen oppsto 60 år etter Svartedauen. Men, altså.

Hva jeg i denne bloggposten vil fram til er dette med valg. Om vi har styringsmenn som er noe, så er skjebne bare "så der".

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪