fredag 23. april 2021

Dette med å skulle lyde

Kjære soknebarn,

Det er denne forventningen om at en skal «lyde» som er så forferdelig gal. Det er en lovmessighet, i akkurat dette, som tilsier at synderen vil ledes. Vite nøyaktig hva som er rett og galt, og få klare direktiver og retningslinjer. Det har vært sånn gjennom hele historien. Og profetene, senere Jesus, og så disiplene, og Paulus, og mangt et fint folk så igjen, har påpekt dette: En frelses ikke ved lovgjerninger! En frelses ikke ved å være flink! Gud dømmer hjerter!

Og så er det sånn, at når idiotien tar overhånd, et sted, så kreves det, eller forventes det, at alle skal «lyde». Bikkjene liker jo det, når så er, og jeg undres på om de tenker de da er unnskyldte, ved å leve livet. En kan ikke arresteres, liksom, for en gjør bare det en blir fortalt. Om en leser Bibelen, så ser en jo at nok er det nettopp dette som er veien, så å si, i kristen tro: En frelses ikke ved lovgjerninger! En frelses ikke ved å være flink! Gud dømmer hjerter!

Selvstendighet. Dere vet, at nok har Jesus, der oppe i himmelen, intet med denne verdens fyrste å gjøre. For, denne verdens fyrste er flink. Likevel er det sånn at i lov, for eksempel, og jeg tenker da på nasjonal lov, så er de ti bud til å kjenne igjen, ikke sant. Og videre, all lov er forbud. Der er ingen påbud. Vel er der trafikkregler, altså kjøreregler i trafikken. Og det er som å gå på tivoli og få beskjed om å sitte fastspent i berg- og dalbanen. Det er noe særlig, og om en ikke kjører bil, eller bare kjører på private veier, eller har parkert bilen, så gjelder jo ikke de der kjørereglene. I Norge er der bare ett påbud gitt i lovs form. Det er den kongelige resolusjon som ble gitt 10. juli 1949, og som kalles «Direktiver til militære befalingsmenn ved væpnet angrep på Norge». Dette er det eneste påbud Kongen, eller kongene, av Norge har gitt, etter 1814. Kort gjengitt er påbudet at en militær befalingsmann, ved væpnet angrep på Norge, skal sloss med alle midler tilgjengelige, uansett hva, og dø om så det gjelder. Dette er det eneste påbud som gjelder, i Norge.

Der er mange slags befalingsmenn, og de militære er litt særlige. Han, eller de, som laget fjellvettreglene, ansees også for å være befalingsmann, eller befalingsmenn, ikke sant. Militære befalingsmenn kan gi ordrer, og om en ikke lyder en lovmessig ordre, får en refs, eller også, blir en i Retten dømt, og alt dette i kraft av den Militære Straffelov. Der er to sider ved dette som er verdt å akte. Den ene er at det å kunne gi ordre er betinget av tilhørighet i organisasjonen. Det er ikke mulig for en nabotroppsjef å gi en ordre til en mann i en annen tropp. En må være foresatt, ikke bare overordnet. Dette er nedfelt i den Militære Straffelov. Det andre er at enhver befalingsmann selv står under befaling. Ikke bare fordi en avdeling inngår i en større, men fordi dette direktivet jeg nettopp viste til, ikke sant. Den kongelige resolusjonen. Dø om så det gjelder. Enn videre er det så, at om en menig soldat får en ordre som vedkommende ser at opplagt vil føre galt avsted, så er han pliktig til å nekte å adlyde ordre. Dette er også nedfelt i den Militære Straffelov. Vi kan tenke oss, for eksempel, soldater som får ordre om å gå inn i et heng av snø som sannsynligvis gir et skred ved påkjenningen. Plikt til å nekte å adlyde ordre.

Der er mer å si om dette å lyde. For, i Nürnbergprosessene etter den Annen Verdenskrig ble det prinsipp slått fast at det å lyde ordre ikke fritar for straff, sånn som jorden ser det. Sånn som verden ser det. Idiotene i tyske konsentrasjonsleire, for eksempel, ble dømte, selv om de hevdet de bare lød ordre.

Dere vet. Det er så enkelt, når en bare erkjenner at en har motstand, rundt omkring, og når en får støtte. Jeg vil ikke peke på et bestemt bibelord, denne gang. Dere får finne deres favoritter, hver og en. Men la oss takke Herren Vår Gud for aldri å la oss i stikken. Alltid er der noe som holder, av ord og erfaring, i hva vi tenker og tror.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪