fredag 9. april 2021

Atter et kryssord

1 2 3
4 5 6 7
8 9 10
11 12
13 14
15 16 17
18 19 20
21 22
23 24
25 26
27 28
29 30
31 32 33 34
35 36
37 38

1 ← (Dette ordet) jeg er av Gud, der alltids er noe godt å forvente. Men hvis jeg er av Gud, er jeg som en biljardkule. Forskjellen har med føling å gjøre, men har også med min egen holdning å gjøre. Så, en er gjerne ikke så opptatt av å bevise seg.

Som sinnssyk blir en jo veldig opptatt av at ord på ting kan bety så mangt, og som syk identifiserer en seg, sånn at det blir fort vanskelig. Og hva kan det være, (dette ordet). De der. Vi snakker jo om tanken i hodet. Bensintank? En bør ikke la noen fyr leke seg? Vel. Dette disse, som ordet sier, er noe en gjerne har på bordet, og engelskmenn er snåle, for når det er indere som har bestemt innholdet, sier de, på engelsk, sikkert konsekvent at det der er ikke min sånn på det vis ... Men det er jo riktig, da, for det er jo innholdet som bestemmer saken, og innholdet der er jo indisk. Merk, at her er ordet norsk, og flertall.

2 → Hold. Sant.

Innimellom blir det for enkelt. Lett, i betydningen overfladisk. Og om det irriterer, når så er, kan en si at de er for (dette ordet), de utsagnene eller tankene der. Men da er en passe irritert.

3 ↓ Jeg har spurt noen om hva som er størst av skoesken og skoene. Og, i fjor vinter, mener jeg det var, spurte jeg en 5 år gammel pike, og hun svarte umiddelbart, uten å tenke seg om, at det var skoene. Og hun hadde helt rett. En som tenker sånn som ordet i [2] vil sikkert, kanskje, kan en forestille seg, at om en bretter ut skoene, så er flaten på skoene kanskje større enn flaten på esken. Der er jo skolisser, også. Men saken er, altså, at skoesken er og blir en alminnelighet, en simpel universell ting uten identitet. En trenger ikke være sinnssyk for å gi skoene sine identitet. Og dette ordet, her i [3], peker på hva det er snakk om, for skoen er og blir de (dette ordet). Og tar en skoene på, kan en tråkke på esken. Dette omkring som identitet er innhold i vil aldri være større enn identiteten. Tanken er aldri større enn tenkingen.

Innimellom er det jo sånn at innholdet kan feste seg til hva som er utenpå. Ikke bare går det an å tenke seg det, men en fatter det om en prøver å rengjøre sånne glass med metallokk en får matvarer i, eller en har åpnet et malingsspann. En fyller ikke gamle skinnsekker med ny vin, sa Jesus. Dette ordet her er betegnelsen på hva folk sammen blir om de fester seg til dette som omgir oss. Ordet kan få et tillegg, nemlig ‒e, og da blir det et verb som en får noe utav. Saken er, at dette sosiale som omgir oss aldri har identitet, men når vi bestemmer oss for å gå sammen om noe, gjøres noe i fellesskap. Enighet. Innimellom skjer det at vi så gjør, og de historiske hendelsene har betydning for uttrykket til dette som omgir oss. Vedtak av lover er slike hendelser. Men identitet kan en ikke snakke om. Hvem skulle det vært, eventuelt? Den gamle vinen i skinnsekken?

4 Very important person. Hva er det? Bussjåføren, tenker jeg.

5 Dette ordet er et fremmedord, og det har med å være motsatt eller bakvendt å gjøre. Substantiv, som gjerne nyttes som adjektiv. Flertall.

6 Dere vet, at det å forholde seg til Gud er ikke som å forholde seg til samfunnet. Samfunnet er så mye rart, så mange syn, så mange stemmer, så fremmed. Vi ønsker at det ikke blir for formelt, å forholde seg til andre og til annet folk, men i Staten kreves formalitet. Og når sånne besnærende tanker presenteres som mange henger seg på, sånn at en føler det nærmest er en massebevegelse på gang, gjelder det å være det dyr som det er horn av blant riksregaliene. Og det er motsatt av hva Jesus sa, ikke sant. For han snakket om ens forhold til Gud.

7 Dette er et teit ord. Men det er ikke kunstig, og det kan tenkes situasjoner der en kan finne på å nytte det. Kanskje. Det har med å være takende å gjøre. 

8 ↑ Det er rart med det, men ordene «elv» og «selv» er jo relaterte. Og elva munner ut, et sted, som vi kaller (dette ordet). Og det er bare å legge til en bokstav, for at en gjør en erkjennelse, ikke sant.

En skal høre mye før ørene ramler av, sa de gamle. Der er så mye rart, og ørene tar av fra støtet, liksom. Og en trenger jo ikke å reagere på alt mulig. Det farlige vil en gjerne umiddelbart reagere på. Men en forholder seg jo til hva som er, og en kan godt være vennlig, eller (dette ordet), for om en ikke er med, har en ingen innflytelse.

9 ↑ Dette ordet er det som forener, i målet. Rart.

Forhatt parti.

Krumtappen i det militære. Det er bare sånn det er.

10  ↑ Et særlig teknologi. Komplisert.

Hva er det å være dette ordet? Tilforlatelig, tenker jeg?

11 ↑ Jentenavn. Vårlig.

En kan stå på en sånn som disse (dette ordet) er. Og gjør en det, står en ikke støtt. Det å stå er en pine, og den som bivåner, vil sikkert synes det er pinlig å se på. Enhver av disse (dette ordet) er jo ikke noe å bygge på.

↓ Noen sånne adjektiver er sånn at de beror på forutsetninger. Dette ordet er sånn. For å kunne være det, må en være noe som kvalifiserer. Slik det å være grønn beror på at en er uskyldig. Og hva det handler om, er hva en er når en ser gjennom fingrene.

12  → «Sjæl, vær trofast til det siste!
Sejrens Sejr er alt at miste.
Tabets alt din Vinding skabte;
evigt ejes kun det tabte.
[ Fra Ibsens «Brand (1866), Brand i slutten av 4. handling. ]
Da har jeg i hvertfall gjort det, kan en tenke, innimellom, hvorom allting er. (Dette ordet) viser til hva en da gjorde.

Hva en lager som skue blir. Alltid.

13  Det er morsomt, dette å la ting illustrere visdom. Man snakker om noe, og peker egentlig på noe generelt, av virkelig betydning, som Jesus gjorde da han nevnte vinen i den gamle skinnsekken. Og noen sånne uttrykk fester seg i språket som alminnelige bilder. «Bagasjen» tør være et eksempel. (Dette ordet) er et sånt bilde. Det er substantiv som peker på et gjøremål på kjøkkenet.

14 → Også adjektiver kan løses fra hva de egentlig er, og få overført betydning, og noen sånne har festet seg i språket. Vi snakker for eksempel om å være «glatt». Men en kan jo ikke lage forestillinger om bestandighet i den der sfæren av bilder. For eksempel, om en ikke er glatt, er en da (dette ordet)?

(Dette ordet) er et substantiv som angir hva skinn, for eksempel, blir om skinnet blir revet i stykker, eller hud, for eksempel, om hud og muskler virkelig rives opp, eller en grein er en masse av om den er brukket sånn at holdet er ødelagt. (Dette ordet) er en av sånt. Og sånn er det, å gjøre seg beroende på dette sosiale som omgir en, altså den massen som mennesker kan synes som å være. Når den massen rives opp, blir en jo bare en sånn (dette ordet).

15  Dette ordet er gjerne del av et uttrykk av typen «vel og bra», der det andre ordet er en kopi av det første ordet med endelsen ‒l i tillegg. Det er snakk om ivaretagelse. Av sjel. Som jo er smak. Og det kollektive har ingen bestemt smak. Ikke sant. 

16  → Dette er et navn. I Norge er det gjerne et kvinnenavn, men i Det Gamle Testamentet er det navn på den prest som ivaretok profeten Samuel, da han var barn. Om en legger til endelsen ‒a, får en et annet navn fra Det Gamle Testamentet, som ikke nyttes, men han som bar navnet var en av de første og viktigste profeter. Det første navnet skal bety «stige opp/gå opp», og med endelsen ‒a skal navnet bety «Herren er Gud». Jeg tenker vi må skjønne dette ved begrepet «sønn».

Den isolerte partikkel. Eller lett. Adjektiv.

17  Jeg får med meg, her jeg sitter og skriver, at ordene «glad» og «gled» jo er relaterte. Ordene «glad» og «glatt» er relaterte. Og sånn er det med (dette ordet) også, da der er en «e» inni det som kan byttes ut med «a» . Hva begge ord angir, kan tenkes på som munningen av livmoren. I Bibelen er det snakk om kvinner som mødre i Israel, ikke sant. Byer. Men å by på seg selv er ikke noe vi kan gjøre som samfunn.

18  I engelsk tradisjon har vi jo dette skillet mellom «the one and only» og «number one». Det er som valøren 1 og esset i kortstokken. Valøren 1 går til konge. I Norge er vi nok der, i kraft av målet, at noen vil mene vi er materialistiske heller idealistiske, og da kan vi smile, for det er nettopp hva jødene er, fra gammelt av. Og vi har ikke dette skillet som er i engelsk tradisjon. Vi snakker om å være fremst blant likemenn, og da er det denne (dette ordet) vi tenker på.

19  Det er litt snålt, for elektroner går for å være negativt ladde partikler, og likevel er det på et batteri en positiv og en negativ pol. Det er godt det ikke er alt en vet, tenker jeg, for da ville en jo kunne gjøre noe. (Dette ordet) er den positive elektroden.

20  → Når kvinner føder, opplever de en særlig smerte. Menn som ikke har vært til stede ved en fødsel har vanskelig for å se hva denne smerten faktisk er, men når substantivet gjøre til verb, som er (dette ordet, som er i presens) får vi en formening.

Jeg vet ikke om det er lov, lenger, men jeg vokste opp med at bil kunne dra en bil etter seg, og en båt en båt etter seg. (Dette ordet) er hva en da gjør. Infinitiv.

21  → Stående ordre til den som har besudlet dressen sin. Sant.

Et morsomt skue som nå er et gedigent konkurranseevinnement, blitt. Sjarmen er litt redusert, opplever jeg.

22  (Dette ordet) er et annet ord for veg. Eller vei. Det er bare så typisk oss at vi ikke gidder å bestemme hvordan det der ordet faktisk skal skrives. Og likevel er (dette ordet) ikke veg. Eller vei. Faktisk er det like mye lei. Og det der kan og vil gjerne gi grunnlag for tilhørighet. Da er det gode venner det er tale om, som omgåes på sin særskilte måte, gitt ved den takt og tone som i (dette ordet) gjelder. Smak er det ikke, men kurs.

23  ← God teknologi for kvinner. Takk, Gud. Roten til ordet må være latin.

Vi har noen begreper å velge mellom, hva gjelder det å peke på ei jente? Dette er ett av dem.

↓  Dette er sårbeskyttelse, og en kan lure på om jorda som sådan også lager sånt. Som det tar noen millioner år for jorda å bli kvitt. 

24  → Man kan være verdens (dette ordet). Sant. Det er godt sånn graviditet ikke er så lang. Og det der arret ... Vi har i hvertfall det felles.

«Brenne sitt lys i begge ender,» er et ord. I Sitatleksikon (Aschehoug og Gyldendal, 2002), opplyses det at ordet finnes i Rays samling av English Proverbs (1678). Jeg mener ordet må være eldre, og ha med tau, å gjøre. Vi vet, at tau av kunstfiber må sikres i endene, med ild, sånn at endene smelter. Ellers vil tauet gradvis løses opp. Og det måtte de nok med tau av halm også, tenker jeg. Jeg tenker de brukte bek eller tjære. Og, det der brenner jo. Og man kunne sikkert tenke på å være effektive, og ville sikre begge tauendene samtidig. Men om begge endene da tar fyr? En blir litt hektisk? (Dette ordet) er de der endene.

25  ← Hva lærde gjerne vil gjøre. Sant.

Krig kan ha forferdelige konsekvenser, og når motsetninger oppstår, tvinges man inn i partikularitet med evne og brodd. (Dette ordet) er hovedstad i et land i Asia, i nord.

Om en sitter med en bok i fanget, er det vel fordi en sitter og (dette ordet). Jeg mener, det må være en grunn ...

26  Utrop. Ved smerte.

27  På kurs hos Nils Forlund i Hemsedal fikk jeg med meg at skred er sne, skliende, og ras er stein, (dette ordet). Han sa det ikke på denne måten. Han nyttet verb i presens. Når en sier at skred er skliende forestiller en seg jo en sånn morsomhet. Men, altså, for kryssordets skyld.

28  → (Dette ordet) er et annet ord for ordet «til», men kvalitativt så. Går det an å si det? Vi har det der i oss også. Det er jo nettopp hva som går for å være idealisme. Opprinnelig dansk, tenker jeg, men opprinnelsen er jo latin.

Dette er et verb, men det er vel egentlig et jentenavn. Det hevdes at det ikke betyr noe, men er dannet ved endelser i en bunke andre jentenavn. Det tror jeg ingen ting på. Jeg ser at der navnet er vanlig er i Norge, Danmark og Tyskland, og et ord vi deler er ordet «alene». Og, på engelsk sier de «alone». Hva er det ... Jeg ser i min utmerkede eymologiske ordbok at ordet faktisk har med det å være «ene» å gjøre. Ordet «alene» er «ganske ene», Slik at ordet her, som er et navn, må ha med det å være den ene å gjøre. Mer informasjon om ordet gir jeg ikke. Man får gjette seg til hva det er.

29  Dette ordet er et annet ord for å opptre provoserende. Det å provosere er en kunst. En provoserer ingen ved å være stygg og masete. (Dette ordet) er hva en må være, om en skal peke på det.

30  → Dette ordet er faktisk ikke et hodeplagg. Faktisk er det ilden som har foranlediget ordet, som så ble et hodeplagg, fordi plagget lignet. På en fyr.

Hitt er ikke ditt? Er det noe med det? Dette ordet er ett av de to ordene, men redusert til bevegelse.

31  ← Vi har ordet «ad», som er litt faderlig. (Dette ordet) er blikket til sønnen.

Hankjønn. Sant.

32  → I våre dager er der et vell av sånne «seere». Jeg tenker både på fjernsynsglanere og på folk som hevder seg å være klarsynte. Det er er så mye rart, og settes de to der inn i et skuespill er der liksom ikke grenser for hva en ser. Bedre er det å være (dette ordet).

Hva en gjør for å bli rede. Sant.

33  Igjen; krumtappen i det militære. Og ellers rundt omkring?

34  Stående ordre til den som sitter ved middagsbordet.

35  (Dette ordet) er ikke meg. Ikke sant.

36  I sitatet fra Ibsens «Brand» i [7] pekes det på at der er en seiers seier. Denne seieren går på at en går fra å vinne til å være (dette ordet).

37  I [13] var det snakk om å være noe særskilt. Men det kan jo være flere slike, som er sånn på ulike måter. Vi betegner disse ved (dette ordet).

38  Normalt skal en ikke ta seg til rette. Folk skal vokse og gro ved eget forgodtbefinnende og ved Guds ivaretagelse. Det kan skje, imidlertid, at det kreves at en søker ubetinget makt. Det kan være i så mange posisjoner og i så mange situasjoner. Og, har en først satt seg i respekt, er der noe som varer. (Dette ordet) er hva sånn ubetinget makt rent faktisk er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪