torsdag 19. november 2020

Tanker om jordens tilblivelse

Jeg har tenkt litt på dette som er at jorden har blitt til. Jeg er jo ikke vitenskapsmann, , så jeg vet ikke så mye, men jeg tenker. Vi har jo dette tradisjonelle skillet mellom kristen tro på Guds underverk forstått i lys av skapelsesberetningen, på den ene side, og evolusjonsteori, basert på darwinistisk tenking, på den annen, og etter mitt skjønn er det usannsynlig at Gud skapte verden på et blunk. Det er usannsynlig, fordi da var der noe i verden som det ikke var mulig å finne utav. Mer sannsynlig er det at noe særlig skjedde for seks tusen år siden, og annet steds hen har jeg formulert mine tanker om hva det var.

Jeg har ingen tro på dinosaurus. Tanken på dinosaurer er etter mitt skjønn like tåpelig som tanken om liv på andre planeter, og på utenomjordiske framkomstmidler gjennom verdensrommet. Tanken om at der er eller har vært vann på mars faller i samme kategori.

Det første som skjedde, etter mitt skjønn, var at en ildkule ble slynget ut fra sola, og karbon var det første stoff som ble dannet. Andre stoffer, som en gjerne finner i stein, ble dannet ut fra karbon ved elektroners virkning, avstedkommet av sola, gitt temperatur og trykk. Vann er etter mitt skjønn altså i utgangspunktet karbon. Vann er betingelsen for alt liv. Og salt, eller salter, er hva som kreves for at liv skal vokse og gro.

Vi har Dødehavet. Hva jeg tenker, er at når en prosess i naturen, altså på jorda, først er kommet i gang, så er den umulig å stoppe. Vi snakker ikke bare om å fjerne forekomstene av en bestemt brennesle, et sted. Og jeg tenker meg at hva som gjør sjø salt er organismer. Kadavre, tenker jeg meg. Det der området rundt Dødehavet er jo litt spesielt. Da Israels barn ved Moses, omkring 1300 år før Kristus, tok området i besittelse, lot Gud Moses vite at alle sju folkeslag i det område skulle utryddes. Og, så har vi saltvann. Hva gjorde havet salt, spør jeg meg om. Jeg tenker vi har hatt istider. Fisk vil fryse ihjel. Det er en ting. Og dyr vil søke lavland, tenker jeg, når de kjenner livet ebber ut. De vil vel ikke hoppe i havet, , men der på stranda vil de fryse ihjel, blir det kaldt nok. Og er det så kaldt, vil ikke kadavrene råtne. Når isen så slipper, vil kadavrene enten bli skylt i sjøen, eller havet vokser, slik at kadavrene blir liggende i sjøen.

Og, , hvor kom vannet til isen ifra? Tanken min er at jorden ble omsluttet av vann som tåke, etterhvert, og at denne tåken var årsaken til at temperaturen falt. Jeg tenker meg at skyene oppsto etter siste istid, og at salt har betydning for at skyene ble dannet. Når temperaturen først synker, i den grad og forstand vi her forestiller oss, må jo det være en sånn irreversibel prosess som jeg har nevnt over.

Det er hva jeg tenker. Dette er jo ikke en teori, i vitenskapelig forstand. Det er en forestilling. Om den har noe for seg får vitenskapsmenn ta stilling til. Men for meg gir den meg anledning til å være trygg på Guds forsorg.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪