fredag 2. oktober 2020

Kom til fornuft

Dumskap er vondskap. Dårer og horer er vonde. Vil man tenke skjematisk, og da i lys av The Prime Idea, så vil man tenke at man til jord vil gå, om man ikke strekker til, ikke sant, så hvorfor ikke bare være vonde, tenker man, for da vil man bare gå til glemselen. Jord. Terra. Men, som Jesus sa, Helvete er der ilden aldri slutter å brenne. Terra. Jord. Som er fullstendig intetsigende i seg selv, men som vekster benytter seg av, ved røttene. Det er krefter, i jorden. Vanvittige krefter. Og vekstene gror, i disse kreftene, og blir til liv. I seg selv er jorden intet. Helvete, som aldri får det til. Sånn sett snakker vi om autogen realitet, som er jorden, og endogen realitet, som er vekstene. Dette løvet som blir til jord er, faktisk, autogen realitet, med et voldsomt driv i seg, men som står på stedet hvil. Rasende vil jorden gi grobunn for brennesle. Som når disse menneskene i kommunen lager en kum. Men på sikt vil brenneslen bli borte, enten fordi den er for kjedelig, eller fordi den blir plukket. Terra, i seg selv, har ingen varig verd.

Endogen realitet er altså vekstene. Og de er hva jorden beror på for overlevelse. De gir miljø. De kommer ovenfra, som frø, og blir vekster. Eksogen realitet, til forskjell, er dyrene. De lever på vekster, om de ikke er rovdyr, og selv rovdyr kan finne på å spise vekster. Som hunder kan finne på. Rovdyrene, imidlertid, er der at de til jord vil gå. Helvete, ikke sant. Fordi de ikke anerkjente sammenhengen.

Ekstragen realitet er mennesket. Om denne sirkelen fra autogen realitet er sluttet, er ekstragen realitet det å gå til jorden, igjen, for grobunn å gi. Helvete. Der ilden aldri slutter å brenne. Mennesket er, imidlertid, noe mer enn (rov)dyr, ment å være. Så, mennesket, i egentlig forstand, vil gå til himmels. De som er noe. De som er kristne, på en eller annen måte, altså, de som har kjærligheten i seg. Vi kan tenke oss at et nytt nivå blir etablert ved det. Vi kan tenke oss at det jordiske liv, i det hele tatt, er jorden i en annen forstand. I så måte vil de vellykkede bli frø i hva som jordisk er, og veien det går kjenner bare Gud. En ting er sikkert, imidlertid, og det er at der er påstand – og svar.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪