søndag 6. september 2020

Livet kan være så mangt

Kan hende livet er en buss,
med kvinner, menn og barn og russ.
Kan hende skal en ha billett
som gyldig er, for, rett og slett.

Kan hende skal man sitte pent
og ikke sånn impertinent.
Og kanskje skal man være med
når bussen bryter opp, et sted.

Og bussjåføren elsker barn
og der på fanget hans er garn.
Og vinduene er litt små.
Så de er sikkert utenpå.

Men innsikt får en mye av,
for herlig er de barnas kav.
Og blir det mye frodighet
så lager man tålmodighet.

Når man skal sove, lukker man
sitt øye som en konglet gran.
Da er man, liksom, helt seg selv
og bussen er som fall for elv.

Og bussen kjører veldig fint,
for ellers ble en helt forpint.
Og det går opp og det går ned
og enhvers sete er helt med.

For, livet er jo ikke ståk
og uro gitt ved bølgers bråk.
Og inne på det er en jo
når på seg selv en har å tro.

.·: :·.

Hva gjelder bussen er det jo ikke spørsmål om hvor den skal. Det gjelder bare å stige av bussen på det rette sted, til det riktige tidspunkt. Og på norsk har vi dette uttrykket "(gode) busser". Hva er det?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪