lørdag 23. mai 2020

Makelighet nummer 2

Der i holtet til ungene, der bak min rygg, har jeg laget et noe som på jeg er trygg. Der er stav, der er helle, og innhegning, hvem man lar passe på før man tar underet hjem.

Og, min penn har et merke, fordi den er min. Den er kjøpt i butikk, og jeg gjorde den fin. Den har innhold som ingen kan gjøre som jeg. Og, når jeg skriver dikt, er jeg virkelig meg.

Dere ser, at som pakk å få utnytte smått er å tape sitt liv, den der djevel begått. Mye bedre er stand i det dunkle å ta. Og sitt eie i kjernesunn glede å ha.

Når man ikke er stand men man vil være blikk er man ikke signal i det synet man fikk. Og, når så er, så velter det innpå med agg – da det var ikke kraft i det hjertet som tagg.

Man må skjønne at i den bekymrede fri er det liv og historieblikk, alt har å si. Om man bare er tilfelle over en lest, er der intet å kue, men ei heller blest.

Er man spekket av synd er man på utrygg grunn. Man er slaktoffer, blitt, og ens framtid er stygg. Det er bedre å kjenne på feste for fot, og som hus stå på berg, og som vekst ha slått rot.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪