tirsdag 24. mars 2020

Prestene

Kjære folk. Tro meg; jeg har tro på presters lange utdanning. De har den lengste utdanning av alle. "Alle veier fører til Rom," sa de i gamle dager, og om en funderer på det ordet, blir en litt satt ut. Men der er en kongevei. Alltids er der en kongevei. Og i presteutdanningen er der mye ulikt, tenker jeg meg. Der er sikkert mye praksis, som der er i offisersutdanningen. Og der er sikkert mye kulturforståelse, tilveiebragt. Det å studere Bibelen alene krever jo ikke så voldsom lang tid. Og det er noe med det. Nok er det så, at der er prester, med eksamenspapirer og gode karakterer, kanskje, også, som feiler, men disse prestene, jevnt over, er våre, ikke sant. Vi vil gjerne bero på dem i så mange stunder i livet. Barndåp, konfirmasjon, ekteskap og død. Jula, og påska. Og, vet vi, disse prestene er det som regjerer i de miljøene som har hold i Kirken. De som aldri får nok.

Det er min forestilling, at Kirken skal være et nasjonalt anliggende. Det er min forestilling at prester skal være det ypperste som er. Offiserer er kongens menn, tradisjonelt. Prester, imidlertid, vil heve seg over den slags. Prester, og da tenker jeg individuelt, på hver og en av dem, vil alltid se an. Og, da må de gjerne ha en viss forståelse.

Når Kirken etableres som organisasjon, og som institusjon, vil der jo alltid være forskrifter, og instituerte praksiser og gjøremål. For eksempel, forekommer det meg at nattverden er institusjonalisert i både den lutherske kirke, og i den katolske. Men praksis varierer. Der nattverden i den lutherske kirke er noe som en hver i forsamlingen tar del i, er nattverden i den katolske kirke gitt ved eksempelets makt. Og, når en leser Bibelen, ser en at Jesu' ord var: "Hver gang ..." Ikke sant. Bordbønn. Så, vi, som folk, forholder oss til Kirken, som jo er gitt ved prestene, vi også. Vi er jo ikke dumme. Men, til tross for de Pauli ord om ikke å la noen kalle seg far, formulerte Luther noe om det å være far, på ulike vis. Og de prester, om de virkelig er det, kan vekke oss, gi oss tilhold, befordre formynderskap, peke på hva som viktig er, løse oss fra problemer, gi oss innsikt, og fortelle oss ting vi ikke vet. I en viss forstand er de således fedre. Og da bør de, etter mitt skjønn, være gitte ved norsk konstitusjon og det norske mål. For, gresset er alltid grønnere på den annen side. Og, om en ikke er klar over det, går en gjerne over bekken etter vann. Og, det er det jo teit å gjøre, når en ser på det.

Så, altså, tro meg; jeg har tro på prestenes lange utdanning. En prest har fin bekledning. Det bør vedkommende ha, som forekomst av hva som av Gud er gitt, og faktisk, ordinert. Vi forholder oss til disse prestene. Og det er greit å vite, at de har levd litt.



.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪