fredag 20. mars 2020

Eiendommelig å være

Kjære soknebarn. Da jeg dag gikk til Heimdal, for der å kjøpe meg en flaske konjakk og en flaske whiskey, tenkte jeg på, at jeg har mange å rettferdiggjøre. Prester, jurister, offiserer, for eksempel. Og naturforvaltere. Og schizofrene, og alkoholikere. For eksempel. Og, jeg tenker, at om en gjør seg, vil en jo gjerne bli ferdig med det. For, om en til en hver tid bruker seg, så så vil en jo stå utenfor, og en vil aldri være til å nå. En vil aldri være med. Og, da Jesus hang på korset, sa Han. Min Far, min Far; hvorfor har du forlatt meg. Og like etter: Verket er fullendt. Jesus sluttet å bruke seg, der på korset, og ble et menneske, tenker jeg. Og Han var ovenfra. Så, Han er den «one and only». Og, han ble ikke menneske som alle oss andre, som føler vi vet å dømme Vårherre ved hva vi opplever, men han ble selve dommen. Sønnen. Før Han igjen gikk til topps, og ble Faderen. Komplisert skal det være.

Men, altså; jeg blir jo aldri ferdig. Det er ikke fordi jeg bruker meg, for om jeg hadde gjort det, så hadde jeg jo gått inn for å bli ferdig. For ikke å vake i det som er utenfor. Og, jeg er sånn at Faderen aldri forlater meg. For, jeg er Piken, ikke sant. Jeg er Menneskesønnen. Og som det rettferdiggjør jeg Jesus Kristus, min Far. Men i relasjon til opphavet, er jeg Piken. Adam er Moderen. Komplisert, må det være.

Poenget mitt er to. Det ene er, at ingen er i stand til å dømme over Gud. Jesus Kristus alene er, som var ovenfra, og som brukte seg, før Han gikk til korset, og som på korset, med all smerte, og all mistro, ble menneske. Verdighet. Og, ferdig med det. Liksom. Det andre er, at de Gud lar oppstå, er tilfeller, andre enn Jesus Kristus. De er tilfeller av mennesket. I det store og i det mindre; de er tilfeller av menneskets vidd, som det ypperste. Og mitt inntrykk er, at disse tilfellene aldri er blitt anerkjente, men er blitt forfulgte, og er blitt brent på bål, korsfestet, og pisket, og torturerte på alle mulig andre tenkelige vis, da de ikke er blitt ansett for å være tåper. Jesus advarte oss om det. I Bergprekenen, for eksempel, der det står skrevet at «slik forfulgte de profetene før dere.» Disse tilfellene blir aldri ferdige med å gjøre godt, ikke sant. Det å vise kjærlighet, og å gjøre godt, er deres natur. Satan mener seg å gjøre godt ved å gjøre et stunt. Og, dette stuntet er alltid ille, da Satan ikke har kjærligheten i seg. Man må, liksom tenke tilbake. Frøet falt til jord og slo rot ved Jesus Kristus, og ferdig med det. En gang for alle. Og, hva Fa'en denne Djevelen klager på, får være Djevelens gebet.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪