mandag 10. februar 2020

Fallet i Skapelsesberetningen

Kjære soknebarn. Det er sånn med giftkryp, at de mener og tror at en hver bevegelse en gjør er rettet mot dem, og er myntet på å fange dem eller å drepe dem. Dette er en egenskap ved gifkrypet som er veldig fast. Selv ved lang tids tilvenning vil denne forestillingen plutselig kunne bli vekket til live, og giftkrypet hugger til. Derfor er det altså at en bør stå helt i ro, og helt stille, veldig lenge, i møte med huggorm.

Og, tenker jeg, denne slangen i Paradis lot Eva kjæle med seg. Og det var en helt utenkelig sak å gjøre, da som nå, og menneskene var jo ville, før Ordet kom til verden, men det visste de, og slangen dåret Eva, og vill og gal som kvinnen er, var det hva Eva gjorde. Hun tok på den. Hun lot slangen føle sin kjærlighet, sin omsorg, og lot den smake fruktene av seg. Og der i hagen var der frukttrær. Og ett skilte seg ut, og sto i midten. Og sakens kjerne var en engstelig for. Brent barn skyr ilden, og legemet er sånn at om en tilegner seg den der sakens kjerne så blir kvinnen med barn. Slangen sa vel ingenting, men slangen viste Eva: Prøv likevel! Se på meg, hvor jeg koser meg. Og vet forskjell på vondt og på godt. Og Eva gikk på limpinnen, og smakte på frukten av treet midt i hagen. Og ble henrykt. Det var et vintre. Druer. Trærne rundt var epletrær. Helt sikkert. Og hun ga Adam å spise. Og, Adam ble forbannet. Han tenkte, her går jeg rundt og tror jeg er noe. Og de dekket seg til, av fikenblad. For, de følte seg beglodde. De følte seg nakne.

Sånn tenker jeg det må ha vært. Men Skapelsesberetningen er jo et vell av forestillinger en gjør seg ved å lese bare noen få linjers tekst. Det at Adam og Eva lå sammen, og ble orienterte om avkommet, da Ordet viste at så skulle de være, er en annen måte å lese om fallet i Skapelsesberetningen på.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

:. † .:
ღ ⁂ ☁ ★ ☆ ☀ ♥ ✦ ✧ ✯ ✿ ❀ ◉ ⦿ ·: † :·

Takk for din kommentar!
Den er vel snill og rar.
Og røper du ditt navn
så er det intet savn. ♫♥♪