søndag 6. oktober 2019

Dette tafatte

Jeg er helt viss på at min søster og jeg ikke var mer enn to-tre år gamle da mor lærte oss å tenne ild med fyrstikker, og vi laget våre første snølykter i hagen. Jeg var fire år gammel, tenker jeg, da jeg laget bål foran peisen i stua, og etterpå skjente på mor for at hun oppbevarte fyrstikker på et sted jeg rakk opp til. Da jeg var fem-seks år gammel laget jeg ild med speil. Det å gjøre opp ild i skog og mark har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Med fyrstikker. Jeg er sikker på at jeg kunne bruke kniv som fireåring, og sag da jeg var fem. Og, jeg var ikke gamle karen da jeg lærte meg å ro, og jeg var ikke gamle karen da jeg styrte båt, ved påhengsmotor. Og, far lærte meg å knytte knuter. Vi hadde jo båt. Og, far lærte meg å gå på ski, og hvor, i skog og mark det var greit å gå, og hvorfor det er greit å følge høyde. Og jeg snekret, og malte, hele tiden, som liten, det være seg på trammen på hytta om somrene, eller i kjelleren, hjemme, på vintrene. Og, vi brukte neste aldri redningsvester. Men det er rart med det. Mor ga meg, en gang, å ta båten til land da det var litt vind da jeg skulle ro oss to tilbake fra besøk på hytta til min onkel og tante, og jeg ikke fikk til å ro rundt neset, i motvinden. Der fortauet vi båten, på neset, og så gikk vi hjem. Og, det var litt fortærende, ikke å få det til, men mor regjerte, så, det var ikke noe å lure på. Og, storbåten lærte jeg aldri å starte. Ettersom jeg husker hadde den en 11 hesters SAAB dieselmotor, i en motorkasse, og den tente ved at en sånn bolt ble oppvarmet med blåselampe. Og far viste, og jeg studerte, og far var høvding, og båten var hans ting, så det ble aldri til at jeg lærte, selv om jeg nok holdt den blåselampa noen ganger. Og, jeg tenker, at dette tafatte som i dag gjør seg gjeldende som nasjonalt fenomen har to opphavelige sider. Den ene er synd, hvorved en blir lammet, da synden fortærer ens selvstendighet. Og det andre er at dagens generasjon, jevnt over, ikke er veldig praktisk anlagt. En får ikke mye viljestyrke av å holde på i en barnehage.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar