torsdag 5. september 2019

Man er liksom så intelligente

Da den ildkula fra sola laget en masse karbon syntes sikkert Vår Herre det var morsomt. Men, i lengden ble det litt kjedelig. Så, ved lysets forsorg lot Vår Herre karbonet bli til en masse metaller. Og, det var morsomt. Men, litt kjedelig i lengden. Så, i den ånd ble det til at Vår Herre lot det skapte bli vekster, og fisker, og dyr, og mennesker. Og det var morsomt, men litt kjedelig i lengden. Så, menneskene lærte seg å synge. Og, det var morsomt, men litt kjedelig i lengden. Så, Vår Herre skapte Adam. Som hadde målet i seg. Og, det var morsomt, og da, tenkte nok Vår Herre, at han vil jeg ta vare på. Og, da ble Helvete skapt. Men, så holdt ikke mennesket mål, rundt omkring. Så, Vår Herre skapte Jesus Kristus, for at mennesket skulle ha et holdepunkt. Og, det var fælt, men nødvendig, for der er altså ett i livet som er nødvendig, tenkte nok Vår Herre. Ellers blir det jo ikke noe liv. Og, menneskene på jorden ble gradvis kjedeligere. Og, det ble ikke mye å ta vare på. Hva Fa'en, tenkte nok Vår Herre. Som om Fa'en var en egen kraft, da Gud jo bare skapte en gjenstand, som jo kan bli en motstand. Og, Gud skapte meg, tenker jeg, for at mennesket skulle bli sånn oppvakt. Og denne motstanden eksploderte. Hva, Fa'en.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar