lørdag 9. februar 2019

Veien det går

Et hus som er i strid med seg selv vil gå til grunne, sa Jesus. Konflikten mellom det gode og det onde er ikke et bestående i verden, for da måtte det gode og det onde bestemmes til noe konkret, vedvarende å være, som ting, nærmest, og da ville verden blitt fly forbannet.

Om to motsatte energier møtes, som i en atomsprengning eller som ved at pluss og minus i elektrisitet møtes, vil det bli en voldsom utlading, og en omvendelse, faktisk, ved at de to innser galskapen og oppgir forholdet.

Tiden leger alle sår. Om den onde, altså Satan, som er navnet på fenomenet, lykkes i å fullstendig infisere en ting, slik at tingen ikke lenger er infisert men er blitt en infeksjon i det som er større, vil dette infiserte etter hvert opphøre å eksistere.

Lys og mørke står ikke mot hverandre, selv om vi oppfatter kontrasten av lys mot mørke. Lys opphever mørke. Og mørke er fravær av lys.

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, fordi deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud."
(Johannes Evangelium, 3:16-21)

Dette skriftstedet kalles "den lille bibel", tradisjonelt.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar