søndag 27. januar 2019

Satans styrke

En er djevelsk ved å gjøre vondt. Og en er en fa'an i øyeblikket. Og det er stygt. Og fælt. Det fører ikke til noe godt, og er en rett laget, vil en angre det en så gjør. Den som har solgt seg til djevelen, altså solgt seg til Satan, tenker, oppfatter jeg, imidlertid, er at der er en kraft å gjøre gjeldende. Vedkommende forestiller seg å være bemyndiget av denne kraften som makt, som gir energi og påfunn, forestiller vedkommende seg. Og selv om vedkommende erkjenner at denne kraften er negativ, så lager vedkommende en dualisme, der denne kraften, eller makten, som vedkommende forestiller seg å være, står i mot en motsatt god makt, som svart står i kontrast til hvitt. Og i den aktuelle situasjonen vi står i, gir Satan meg å være den hvite kraften, som vedkommende nærmest har giftet seg med, og føler seg bundet til.

Slik å tenke er selvsagt bare tull. Hva en Satan gjør gjeldende er det bestialske i oss mennesker, det nedrige, tankeløse, kjærlighetsløse, vemmelige, blottet for kulturell erkjennelse. Det vonde, som ikke er åndelig. Altså; som ikke er inspirert. Og jeg er selvsagt ingen "hvit" natur. Om jeg så var, ville jeg vært livløs. Jeg er bare Anders, og en hver ting jeg får til er meg Gud gitt, som er Kristus gitt, da Jesus Kristus er det menneskelige tilfellet av Gud. Jeg gjør ingen kraft gjeldende. Og hva jeg faktisk er vil selvsagt aldri bli tilfelle på jorden.

Denne styrken til Satan opprettholdes ved den alminnelige forestillingen om at der er en kamp mellom onde og gode krefter, og ved frykten for Satan. Man skal i sannhet frykte Satan. Og om hva jeg oppfatter har funnet sted faktisk har skjedd, i samfunnet, og i lys av mine egne erfaringer, er den Satan som nå er virksom grusomt anlediget. Hva vi har å gjøre med er imidlertid kriminelle. Kriminelle kan være sadister og pedofile. Og sinnssykt voldelige. Men kriminelle er hva de er.

Der er ingen kamp mellom en god makt og en ond makt. For så å være må de to være ting. Hvitt og svart. Og er de, blir det grått, når de blandes, materielt sett. Eller de blir skue, om vi tenker oss det. Noe å forholde seg til. Gnister, liksom. Og hvem vil forholde seg til hva jeg uttrykker?

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar