fredag 6. juli 2018

Bymarka har det

Jeg har fått et annet dikt av Fridtjof Nansen i hende, som han sannsynligvis ga til en ung pike som rødmet da Nansen spurte henne hvor Lian lå. Jeg mener diktet er gitt meg av oldebarnet til overlæreren til denne piken, som mente at hun hadde stjålet det.

Da Nansen var i Bymarka for å undersøke trøndernes vidd, mener jeg, kom han over det som nå heter Haukvannet. Og der, på vestsiden av vannet, kom han over en kilde, et utspring, der vannet sildrer rett ut av berget. Og da ble han sikkert så forundret at han skrev følgende lille dikt:

Vil en strupe kilde
er den inte bilde
men antagen fare
som en ta, vil klare.

Då kan det som skremmer
inte være livet.
Døden lysten fremmer
om sådär är givet.

Nansen skrev nok diktet slik fordi det andre diktet han skrev i Bymarka var på Dansk. Og vi var jo i union med Sverige, så han ville kjekke seg litt. Jeg mener at etter at han hadde skrevet diktet ble han så begeistret at han kauket "hauk!". Og det hørte en vegmester som tilfeldigvis befant seg på den andre siden av vannet. Og slik fikk stedet navnet, sikkert, som nå heter Haukvannet og Haukåsen.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar