tirsdag 3. april 2018

Dette er ille

Jeg har tenkt uhyggelige tanker. Det er helt på det rene, at på militært område er det offiserer og militærpoliti som har politimyndighet. Og befalingsmenn er forpliktet til å lyde foresatt, i militær terminologi, alene. Soldater skal lyde sine nærmeste befalingsmenn. Overordnede ellers skal det hilses på, formelt, som det høver seg. En offiser blir dermed til å stole på.

Kadettene fikk i hvertfall en verdig død. En kadett sin foresatt var i min tid avdelingsforstander. Og avdelingsforstanderens foresatte var Krigsskolesjefen.

Da jeg forlot Forsvaret var Politiet nettopp gitt myndighet til å kontrollere sjenkingen i befalsmessene. Det er i strid med den Militære Straffelov, og jeg så selv ingen annen utvei enn å forlate Forsvaret. Samtidig ble det klart at militære styrker ville bli brukt i utlandet, i politisk øyemed. Dermed var offisersstillingen for meg uutholdelig.

En ekte befalingsmann setter ikke livet på spill for en gjeng. En ekte befalingsmann har forpliktet seg til å forsvare landet, med våpen i hånd.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar