lørdag 10. mars 2018

Universitas Vitae

Mainstream behøver ikke være veien. Jeg har lest to bøker av Stefan Zweig, nemlig «Helbredelse ved Aand», oversatt av Constance Wiel Schram, og «Verden av I Går», oversatt av Inger og Anders Hagerup. Begge er svært lesverdige i oversettelsene, og svært opplysende. Og Zweig satt på et hotellrom i U.S.A. da han skrev «Verden av I Går», «uten et eneste eksemplar av bøkene mine for hånden, ingen opptegnelser og ingen vennebrev.» 1

I «Helbredelse ved Aand» skriver han:

«... Hvert sekund, ved hvert ord vi sier, ved hver gjerning vi gjør, må vi undertrykke ubevisste bevegelser eller rettere sagt trykke dem tilbake. Uavlatelig må vår etiske eller civiliserte følelse verge sig mot instinktenes barbariske lystvilje. Og således fremstår – denne storartede visjon er Freud den første, som har lokket fram – hele vårt sjelelige liv som en uavlatelig og patetisk, en aldri endende kamp mellom bevisst og ubevisst vilje, mellom ansvarlig handling og våre drifters uansvarlighet» 2

Opplagt skjønte ikke Zweig hvor farlig hypnose er, og han priser Freud som pioner i å nytte hypnose som metode. Det er synd. Men ellers er hva han skriver karakterdannende.

Jeg tenker at dette med pensum på universitet har gått for vidt. Zweig skriver om da han gikk opp til doktorgradseksamen slik:

«Prøven ble ikke gjort unødig vanskelig for meg. Den godslige professoren, som visste for mye om min offentlige litterære virksomhet til å plage meg med bagateller, sa på forhånd til meg i en privat samtale: «De bryr Dem sikkert ikke om å bli eksaminert i eksakt logikk.» Han førte meg da også varsomt over på felter der jeg kjente meg trygg. Det var første og forhåpentligvis også siste gang jeg bestod en eksamen med utmerkelse. ...» 3


Henvisninger

1 Stefan Zweig, «Verden av I Går», oversatt av Inger og Anders Hagerup, H. Aschehoug & Co., Oslo, 1948, Forord, side 9.

2 Stefan Zweig, «Helbredelse ved Aand», oversatt av Constance Wiel Schram, H. Aschehoug & Co., Oslo, 1931, side 281.

3 Stefan Zweig, «Verden av I Går», oversatt av Inger og Anders Hagerup, H. Aschehoug & Co., Oslo, 1948, side 111.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar