mandag 20. november 2017

Hva jeg føler

Jeg har altså laget en tone til politiet. «Politiets innsatsmarsj» kaller jeg den, og den er ganske kort. Men den er klar hva gjelder hva jeg ønsker. I gamle dager gikk politifolk i service uniform til daglig. Dere husker båtlua. Da jeg var liten gutt hilste jeg en gang med hånda til panna da en politibil passerte. Politiet i gamle dager var ikke følelsesbasert, men tok affære når det trengtes. Og da var de duster. «Kom frem, i Lovens navn!» Dere husker han snåle politimannen som gikk igjen i Olsen Banden filmene.

Apropos det, så var det en General på en tillitsmannskonferanse jeg var på i 1991, mener jeg det var, som hevdet at de nye permuniformene til Forsvaret var det verste som noen gang har hendt Forsvaret. De nye permuniformene er ikke stilige, av ull, men er av et bomullsstoff som kan strykes, og de blir til arbeidsuniformer når de er utslitte.

Der er altså ingen æresfølelse. Da er det makta som rår. Og de uniformerte blir til å frykte.

Forøvrig er det helt sykt hvor folk er opptatte av, og prøver å tolke, hva jeg egentlig mener. På Diktkammeret (internett), forleden, var der tydeligvis et kobbel psykologer, eller psykiatere, med det forsett. Jeg sier det jeg mener. Og jeg skriver det jeg mener. Og når det ikke blir oppfattet, er det noe som er alvorlig galt.

Jeg lurer på hva russerne mener om det som skjer i Norge i dag. Og jeg lurer på hvordan de ellers i verden føler det i forhold til Norge.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar