torsdag 21. september 2017

Uro om DNA

Dette med gener kan ikke være riktig. Jeg tror DNA teorien har noe for seg, men det er noe ved kontrollen med cellen som ikke kan være riktig.

En organisme tilpasser seg. En biologisk forekomst endrer seg ut fra hva den erfarer, og det kan ikke en celle gjøre om kromosonene i cellen er statisk stoff. Og stoff kan ikke være disponert. Stoff reagerer med annet stoff, men stoff arbeider ikke. Virkningen av stoffet er plant.

Et DNA molekyl i en menneskecelle skal bestå av 3 milliarder trinn med to slags stoff som varierer ved sammensetningen, og trinnene skal være bundet sammen av to andre slags stoff som utgjør sidene i stigen. I en celle er det flere molekyler. Om alt DNA i en menneskecelle legges sammen skal det være to meter langt. Da er det trangt, der inne i cellen. Og det er uforståelig at stoffene da ikke reagerer med hverandre. Molekyler har ikke vegger. Det er uforståelig at der er stiger som vedblir å være stiger selv om de presses sammen og nødvendigvis må reagere med hverandre.

Noe som er så smått kan ikke identifiseres visuelt. En visuell gjengivelse vil måtte være et utsnitt, og ved et utsnitt kan bare en liten del av stigen gjengies. At det så skal være mulig å flytte fokus for å få med seg resten av stigen er helt uforståelig.

Et stoff kan ikke identifiseres visuelt. Der skal være fire muligheter for par utgjørende trinnene i stigen, og vi kan tenke oss at de fire parene kan ha ulike farger i en visuell gjengivelse. Men at der ikke skal være variasjoner, slik at par A i den visuelle gjengivelsen ser ut som par B, er helt uforståelig. Der skal altså være tre milliarder par i en menneskecelle. Det er ikke kirker det tas bilde av.


.·: † :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar