lørdag 22. august 2015

Teit

Jeg har slettet nesten alle de «moderne» diktene jeg har skrevet i det siste, altså dikt som jeg kaller «apartementalske». Det er jo bare tull å skrive sånn. Og det er det fordi sånn måte å skrive på røper en holdning, nemlig den holdningen å være en kjenner av hemmeligheter, en mystiker, som ved bilder han presenterer antar skikkelse av en stjerne. Jeg vil absolutt ikke være en stjerne. Jeg kan gjøre stjerne, men ikke være stjerne. Jeg er måne, som natt for dag.

Derfor er det jeg ikke får utgitt det jeg skriver også. Mener jeg. En må være stjerne og forfekte verdien av å være stjerne for å bli utgitt i dag. Hva som framelskes er alene håp, ikke tro.

Jeg beholdt noen få dikt, som minne. Her er et dikt på formen jeg kaller "klokkedikt". Mystisk? En blir altså stjerne av å skrive sånn.

mor og datter
i ei stor huske

risling i bjørka

Sånn er det. Men jeg er glad for den runden jeg nettopp hadde i Diktkammeret til Dagbladet, selv om det smerter å ha vært litt teit. Nå er jeg informert.

.·: † :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar